Historisk skifte

Dåp av Nova Seas nye brønnbåt,  "Steinar Olaisen", på Lovund.

Dåp av Nova Seas nye brønnbåt, "Steinar Olaisen", på Lovund. Foto:

Av

Den økonomiske utviklingen vi er vitne til nå på ytre Helgeland betrakter vi som et signal om at pendelen er i ferd med så svinge tilbake fra utviklingen som startet etter krigen, skriver Helgelands Blads redaktør i lederen.

DEL

Skipsdåpen på Lovund lørdag var en stor begivenhet i seg selv. Et lokalt eid firma, med lokale eiere, har investert 350 millioner i et fartøy som knapt har sin make langs våre kyster, brønnbåten «Steinar Olaisen». Da Nova Sea tidligere i vår trengte mannskap til nybygget, kom det inn 750 søknader fra folk i fire land.

Tidlig i mai skrev vi at Nova Sea vil dele ut 500 millioner til firmaets eiere etter fjorårets milliardoverskudd, og drøyt halvparten kronene blir igjen på Lovund og i regionen. Bonusutbetalinger fra Nova Sea på rundt 50 millioner kroner til selskapet nær 250 ansatte slår inn i kommuneregnskapet i Lurøy. Som kjent har vi en rekke slike suksessbedrifter langs våre kyster, noen leverer faktisk enda bedre prosentvis avkastning. Trolig snakker vi om en årlig verdiskaping i havbruksnæringen på strekningen fra trøndergrensen til Polarsirkelen, som har passert et tosifret milliardbeløp.

Det er et eventyr, og måtte det vare.

Vi får jevnlig kritikk for å være positiv til vekst og framgang, ikke minst innenfor havbruksnæringen. Vekten av kritikken avgjøres av hvem som kritiserer. Det mangler ikke på problemstillinger å diskutere. Nå er vi mest opptatt av det store bildet.

En fin utstilling på Petter Dass-museet i sommer viser hvor langt tilbake verdiskaping på kysten har sine røtter. Da det var dårlige tider på kysten av Helgeland, søkte folk innover fjordene for å finne et utkomme på innlandet. Da de gode tidene kom tilbake, trakk oppturen folk ut til kysten for å søke lykken. Det store skiftet satte inn like etter 1945, da landet skulle bygges fra ruinene. Vannkraften ble temmet, og kraftforedlende industri ble reist i nærheten av kraftkildene – på Mo og i Mosjøen. Kystfolket fikk penger i neven for å forlate karrige kår på øyene.

Kraftforedlende industri mistet sin drivkraft som jobbskaper da maskiner og teknologi gjorde sitt inntog utover 1980 og 90-tallet. Tusenvis av jobber i smelteverk forsvant, ikke bare på Helgeland. Storsamfunnet har kompensert for bortfallet av industriarbeidsplasser med jobber i offentlig sektor.

Den økonomiske utviklingen vi er vitne til nå på ytre Helgeland betrakter vi som et signal om at pendelen er i ferd med så svinge tilbake fra utviklingen som startet etter krigen. Havnæringene har fortsatt et enormt potensial på våre breddegrader, og da inkluderer vi offshore produksjon av olje og gass.

Ingen kan påregne at de ekstremt gode tidene vi opplever nå vil vare evig. Fortsettelsen vil kreve klokskap, eierskap, dristighet, og visjoner.

Artikkeltags