Det snur i 2020, sier de

Kraftverk.

Kraftverk. (Foto: )

Av

Ledelsen i Helgeland Kraft har lagt en strategi som forutsetter at strømprisene skal begynne å stige i 2020. Eierkommunene bør snarest sette seg inn i konsekvensene hvis dette ikke skjer, skriver Helgelands Blads redaktør i en kommentar.

DEL

For første gang i nyere tid er det diskusjon blant eierne i Helgeland Kraft om viktige veivalg for selskapet.

¤ Myndighetene krever at kraftselskap må omorganiseres i såkalt «konsernmodell», en prosess ledelsen i Helgeland Kraft er utålmodig etter å få på plass.

¤ Helgeland Kraft gjennomfører tidenes investeringskam-

panje i ny kraftproduksjon, samtidig som strømprisene er halvert.

¤ I fjor startet de største eierkommunene et eget arbeid for å definere en strategi for eierskapet i Helgeland Kraft.

Hver for seg er disse prosessene store og viktige spørsmål. Men nå diskuteres disse sakene samtidig, og diskusjonen blant eierne virker rotete og uinformert. Til alt overmål klager de største eierne på at de ikke blir orientert tilstrekkelig om store investeringsbeslutninger i selskapet.

Og Helgelands Blad stiller ekle spørsmål ved pengebruken i selskapet. Slikt faller ikke i god jord rundt omkring der folk med interesse for selskapet følger leveregelen «jeg-best-vite».

Uheldig situasjon

I øyeblikket er situasjonen at de minste eierkommunene koordinerer sine vedtak mot holdningen til de største kommunene, slik at det trolig ikke er flertall for en ny eierstrategi (krever 2/3 flertall). Samtidig kan et tilstrekkelig mindretall (minst 1/3 av stemmene) til gjengjeld blokkere omdanning til konsern. Generalforsamlingen 5. mai kan dermed ende med at alle prosesser i selskapet stanser opp, slik det ser ut nå.

Situasjonen burde tilsi at eierkommunene kommer sammen i forkant av generalforsamlingen for å unngå at en uheldig situasjon med blokkering av interne prosesser oppstår for Helgeland Kraft.

Framover

Slik ledelsen i Helgeland Kraft beskriver historien, har eierkommunene en historisk kostpris på aksjene i selskapet på 894.000 kroner. Ledelsen oppgir at verdien av de samme aksjene nå er rundt tre milliarder kroner. De siste 15 årene har eierne mottatt 1,7 milliarder kroner i aksjeutbytte. Sånn sett har den historiske avkastningen vært eventyrlig.

Men nå går diskusjonen om framtida, om veien videre. Det handler om å ta vare på de enorme verdiene, og videreutvikle dem til beste for selskapet og eierne.

Helgeland Kraft lanserte for noen år siden et investeringsprogram til fire milliarder kroner, i hovedsak finansiert med opptak av gjeld. Nå er planene noe redusert, men antydes likevel å summere seg til 3,5 milliarder fram mot 2025. Investeringene skal øke egenproduksjonen av kraft med rundt 50 prosent.

Halvert pris

Fra en historisk topp i 2010, er kraftprisene halvert. Ifølge prognosene selskapet støtter seg til skal prisene falle enda litt i år, neste år, og i 2019.

Ledelsen i Helgeland Kraft innrømmer for første gang til Helgelands Blad at utbyggingen i Forslandsdalen, til 175 millioner, så langt ikke har levert avkastning i henhold til interne krav, men forventer å nå mål over investeringens levetid på 50 år.

Og nylig vedtatte Vassenden, budsjettert til 233 millioner – hundre prosent lån, vil ikke tjene penger på dagens strømpris. Prosjektet må ha en kraftpris på minst 34 øre for å dekke alle kostnader. De to utbyggingene betaler uansett en årlig eiendomsskatt til Leirfjord kommune på rundt tre millioner.

Så enkelte vil være fornøyd, uansett utfall.

2020

Ledelsen i Helgeland Kraft har klokkertro på at strømprisene skal begynne å stige i 2020, omtrent samtidig med at de svære investeringene i ny kraftproduksjon er gjennomført. Alle nøkkeltall i selskapets planer tar dette utgangspunktet. I så fall kan eierne se fram til fete år, fra 2023 og utover, ifølge selskapets egne prognoser.

Prisene skal stige fordi Norge åpner overføringskabler til utlandet i 2020. Enkelte andre analyser, som de største eierne har fått laget, tegner et langt mer nyansert bilde av hvilke faktorer som vil påvirke strømprisene framover. Og disse analysene er langt fra like skråsikre på kraftig prisoppgang.

I sum bør eierne belage seg på mager avkastning noen år framover. Strengt tatt burde selskapet ikke betale ut noe av overskuddet fra 2016 i utbytte, av rene forsiktighetsgrunner.

Marginale prosjekt

Ved årsskiftet hadde egenkapitalen i selskapet falt til 40 prosent (før eventuelt utbytte). Selskapet har forpliktet seg til kreditorene om at egenkapitalen ikke skal falle lavere enn 30 prosent, og selskapet har en egen forsiktighetsgrense ved 35 prosent. Bunnen skal ifølge ledelsen inntreffe i 2020, på 35,6 prosent.

Selskapet opererer med et «tak» på oppbygging av gjeld som er rundt 2,5 milliarder kroner (netto rentebærende). Men netto rentebærende gjeld er et uttrykk for brutto gjeld, fratrukket selskapets egne likvide midler. Skulle avkastningen fra driften bli svakere enn prognosert framover, vil gjelden bli høyere og egenkapitalen krymper tilsvarende.

Derfor er planen med lånefinansierte investeringer i marginalt lønnsomme prosjekter et svært stramt løp med potensielle negative konsekvenser i mange år framover.

Kutt

I et scenario der strømprisene likevel ikke begynner å stige i 2020, er selskapets ledelse åpne på at interne kostnadskutt og effektivisering av driften står på planen. Redusert bemanning innenfor nettvirksomheten foregår allerede.

Eierne bør forberede seg på kutt av aksjeutbytte, og mulig konvertering av ansvarlig lån til egenkapital (trykke nye aksjer). I siste instans er innhenting av ny egenkapital en utvei hvis lånekravene kommer i konflikt med den faktiske utviklingen.

Det er krevende å se for seg at de fleste av dagens eierkommuner har vesentlig ledig kapital til å kjøpe nye aksjer i Helgeland Kraft, om situasjonen skulle oppstå. Da vil det i så fall komme nye eiere inn, enten man vil eller ikke.

Men vi er ikke der, nå. Spørsmålet er bare om eierkommunene har skjønt at situasjonen kan oppstå.

Artikkeltags