Forhandlinger i Helgeland Kraft

Illustrasjonsfoto: Helgeland Kraft

Illustrasjonsfoto: Helgeland Kraft

Av

Dagens styringsform i Helgeland Kraft trenger en overhaling, skriver Helgelands Blads redaktør i lederen.

DEL

Generalforsamlingen i Helgeland Kraft 5. mai har potensial til å gå helt i stå. Årsaken er at de største eierkommunene går inn for å definere en ny eierstrategi, blant annet med krav om profesjonelle styremedlemmer. De minste kommunene ser ut til å gå i mot dette. Dermed kan situasjonen oppstå at ny eierstrategi ikke oppnår nødvendig to tredels oppslutning. Men samtidig kan de største kommunene blokkere for et annet viktig vedtak, innføring av konsernmodell (med mer enn en tredel av stemmene).

I denne situasjonen har Grane, Dønna og Vega, påtatt seg forhandlerrollen mellom eierkommunene i forkant av generalforsamlingen.

Situasjonen i Vega illustrerer hvorfor dagens styringsform trenger en overhaling. Ordfører Andre Møller er fast møtende styremedlem i Helgeland Kraft. Under politisk behandling i Vega, må Møller fratre på grunn av inhabilitet. Ordførerkollegene i Rana og Alstahaug har tidligere trukket seg fra bedriftsforsamlingen i Helgeland Kraft av habilitetsgrunner. Oppmerksomheten rundt lokalpolitikeres habilitet kom på bordet i fjor etter ekspertutredningen de største kommunene fikk laget. Ordfører Ivan Haugland i Leirfjord, en kommune som profitterer på nye kraftutbygginger - lønnsomme eller ulønnsomme - er vara til styret. Dagens styringsform legger med andre ikke opp til selvstendig og kritisk vurdering av investeringsplaner som administrasjonen klekker ut.

Og imens mener de minste kommunene at dette er en «kamp» om distriktsrepresentasjon, og «de store mot de små».

Saken er at sittende styre og stell har stemt for låneopptak, brukt på ulønnsomme investeringer i milliardklassen, som kan bringe selskapet inn i en vanskelig økonomisk situasjon i mange år framover. Illustrerende er det siste vedtaket i bedriftsforsamlingen om å bygge ut Vassenden i Leirfjord til budsjettert 233 millioner. Kilder internt i selskapet hevder overfor Helgelands Blad at utbyggingen aldri kommer til å tjene penger, selv om strømprisene skulle stige betydelig - i likhet med flere andre mindre utbygginger de siste årene. Vi har bare ledelsens ord for at strømprisene skal begynne å stige fra år 2020, og da skal «alt» ordne seg.

Men likevel kan vi nesten ukentlig lese langt mer pessimistiske analyser av framtidsutsiktene for den norske kraftbransjen i fag- og dagspresse.

Eksemplene ovenfor illustrerer hvorfor Helgeland Kraft nå trenger et styre basert på fagkunnskap, uavhengighet, og profesjonalitet. Hvis strategien til nåværende styre og stell ender med å kjøre selskapet helt «til ytterdøra», blir alle til slutt tapere.

Det snur i 2020, sier de

- Ikke informert om Vassenden

Ta styringen i Helgeland Kraft

Bygger ut Vassenden

Dropper kraftutbygginger

Artikkeltags