Drømmevær, spennende lokalhistorie og vill og vakker natur. En kajakktur kan inneholde alt dette.
– Fredag arrangerte vi grunnkurs i havpadling med åtte deltagere og to instruktører. Det foregikk i Tømmervika. Deretter hadde vi en todagerstur med ei annen gruppe, med turmål Skålvær, som vi tok med fire spreke damer fra Østlandet på, forteller daglig leder ved Tømmervika opplevelsessenter, Ove E. Tømmervik, til Helgelands Blad.
«Alle» vil padle
Grunnkurset gir rett til et såkalt våttkort, et slags sertifikat for å kunne padle kajakk.
– På grunnkurset lærer man seg det grunnleggende innen padleteknikk og redningsteknikk. Både for egen ferdsel, og for å være en kamerat under turpadling. Det pågår faktisk et todagers kurs akkurat nå, så det går jevnt med disse kursene. De har vist seg å være populære, vi kurser vel rundt 200 personer i året.
– Vi har jo bygget oss opp et godt renommè gjennom de 15 årene vi har holdt på, og våttkortet som deles ut fra Norges Padleforbund, er veldig populært. Vi er vel kommet til kort nummer 164.000, mens jeg selv har kort nummer 22. Det tok jeg høsten 2005, og sporten har utviklet seg enormt siden da, konstaterer han.
Lokal historie
Etter grunnkurset, var det tid for en todagers tur ut til vakre Skålvær.
– Damene vi hadde med oss, var padlere med gode forutsetninger og erfaring fra før. Men vi kjører også tretimerskurs som man kan ta før man drar på disse turene.
Kajakkturene er ikke bare padling, svette og slit, i følge Tømmervik.
– Vi prøver å vise fram både geografien og naturen vi opplever underveis, og så fyller vi på med orienteringer om lokal historie og kystkultur. Spesielt Riegel og omvisning på Skålvær handelssted pleier å vekke mye engasjement.
Høye bølger
Været kunne ikke vært bedre enn det var i helga.
– Været var helt magisk, med blankstilla i Tømmervika. Så hadde vi oppi halvannen meter høye bølger på enkelte fjordkrysninger, men vi legger opp turene slik at alle skal føle seg trygge. Det er et enormt mangfold, ikke bare i opplevelser men også i naturforhold, slik at gjestene våre får testet seg selv og sine grenser. Det gir mestringsfølelse, i tillegg til alle de opplevelsene de får underveis.
I Tømmervika kan gjestene velge mellom en hel meny av kajakkturer, alt etter kondisjon, erfaring og pågangsmot.
– Vi har både guidede dagsturer lokalt i Tjøtta-området, men vi har også lengre turer på fra to til seks dager som går ut til forskjellige øyvær på kysten her. Der har vi med oss gjester ikke bare fra hele landet, men også fra hele verden. Ikke minst tyskere, dansker, hollendere og svensker. Men det har jo vært litt utfordrende i disse koronatider.
Orienteringsløype
Nytt av året er den såkalte orienteringsløypa, som er tilrettelagt spesielt for kajakkpadlende besøkende.
– Underveis på turen var vi innom en postkasse på Nordre Rosøya, som er en del av det postkasseorienterings-systemet vi har etablert langs kysten her. Det er til sammen ti postkasser som kajakkfolket kan bruke. Målet er at folk skal bruke kajakk for å orientere seg frem mot postkassene, og de er utplassert slik at de skal være lett å nå med kajakk.
De som registrerer seg, er med i konkurransen om fine premier.
– Dersom man klarer å registrere seg ved minst fem slike postkasser, er man med i en trekning til høsten, med fine premier.
Festival
Orienteringsløypa er et samarbeid mellom Tjøtta Idrettslag og Tømmervika opplevelsessenter.
– Vi legger opp til at alle padlere på alle nivå kan delta, og ved å «samle» fem av de ti postene deltar man i trekning av premie til høsten. Postene ligger rundt om på holmer og skjær fra Tro, Mindland og Tjøtta til Rosøy, Sundet og Tømmervika. Det er noen mer krevende turer enn andre, men som skrevet, noe for alle, forteller Vibeke Lind til Helgelands Blad. Neste måned lager de til og med sin egen kajakkfestival.
– I august skal vi i tillegg arrangere en padle-festival i Tømmervika og i uka opp til har Tømmervika opplevelsessenter et arrangement sammen med Alstahaug idrettslag.
Undrer seg
At naturen og kysten langs Helgeland er spesiell, får Tømmervik daglige tilbakemeldinger om.
Det gjelder både avstander, hvor folk klarte å klore seg fast og skaffe seg et utkomme, og ikke minst nettverket av kommunikasjoner nå og før.
– Spesielt synes jeg det er artig når folk lurer på hvordan folk klarte å overleve på disse stedene som fiskerbønder på karrige holmer. I 1905 tok det ett døgn å komme seg med rutebåt fra Skålvær til Sandnessjøen. I dag tar det en liten time. Disse historiene gjør inntrykk på folk, humrer han.