Årets 17. mai-tale i Dønna.
Kjære alle sammen!
Ydmyk står jeg her med det ærefulle oppdraget å skulle holde årets 17. mai-tale. Kanskje noen allerede tenker «Hæ?!», og tro meg; det gjorde jeg også da jeg fikk telefon og ble forespurt dette oppdraget av kommunedirektøren!
For som vi alle vet er 17. mai dagen for de store ordene, for barnetog, for sang, underholdning, lek og moro, og sist, men ikke minst; for det gode samhold fra syd til nord. Og hva kan så jeg bidra med i denne sammenheng? Jo…
Ny innbygger
Som relativt ny, men dog ikke nylig tilflyttet innbygger i Dønna, har jeg fra et personlig perspektiv lyst til å si noen ord til befolkningen. For i en tid hvor det meste skal sentraliseres og legges til rette for i de store byene, og i ei tid hvor det på mange måter har blitt vanskeligere å rekruttere unge til å bosette seg ute i distriktet, er det viktig å få frem og minne hverandre på hvorfor vi har valgt å bosette oss akkurat her.
Som tilflyttet innbygger til Dønna i 2017, uten tilknytning til plassen og uten forutsetninger for å etablere seg her, var mitt første møte med Dønna en facebook-melding med invitasjon til barselgruppe, musikkquiz og festival, ikke så lang tid etter. Det manglet ikke på invitasjoner til diverse sportslige aktiviteter heller, så tidlig skjønte vi at her kom dagene til å fly avgårde; her rekker en ikke å kjenne på kjedsomhet!
Åpne armer
Vi ble møtt av et samfunn som med åpne armer tok oss imot: det var unge og voksne fra nabolaget på døra, som ønsket oss velkommen med nybakt kake og gode lovord om plassen, «som tatt ut fra en scene i Frustrerte fruer», husker jeg at jeg på dette tidspunkt tenkte. Lite visste jeg da at dette er sånn vi gjør det på Dønna.
Vi ble møtt av en kommune, som sammen med vår arbeidsgiver, sørget for plass å bo. Som stilte opp med lagringsplass, og tydelig beskjed om å rope ut om vi trengte noe mer. Barnehageplass, lenge etter samordnet opptak, var da heller ingen sak; «her lager vi plass, om så er!» – som Eva Solfjeld så fint sa.
Inkludert
På mange måter kjente Dønna oss lenge før vi kjente Dønna. Det har aldri vært vanskelig for oss, som «utenforstående» å komme flyttende hit. Vi har følt oss inkludert fra første stund, og det er den viktigste grunnen til at vi i dag og i fremtiden, skal bo akkurat her.
Jeg har lyst til å nevne en annen hendelse som har preget oss, og som igjen viste oss hvor unik plassen og lokalsamfunnet her er. I 2021, i en tid hvor samtlige av oss levde under svært strenge restriksjoner, opplevde vi at vår sønn og lillebror ble akutt kritisk syk. Under denne tiden var det ikke mulig for oss å være samlet som familie, og datteren vår fikk ikke bo sammen med oss i tiden vi var innlagt på St. Olavs hospital i Trondheim.
Ikke på ett tidspunkt var vi bekymret for at hun ikke hadde det bra. Familie, venner og nabolag mobiliserte, stilte opp og tok godt vare på datteren vår i tiden som gikk. Hun ble tatt under vingene til nær og fjern, som sammen sørget for at hun fikk leve under så normale omstendigheter som mulig, i en tid hvor vi voksne levde i uvisshet.
Sambygdinger
Lokalsamfunnet og måten vi viser omsorg for hverandre på her, har lært meg at bygdesnakk og nysgjerrighet ikke nødvendigvis handler om sladder og et samtaleemne til neste kaffeslabberas, men at vi oppriktig bryr oss om hverandre, og kjenner sterkt på hendelser som berører andre sambygdinger, både på godt og vondt. Dønna har lært meg at det å være nysgjerrige på hverandre, det å stille spørsmål om hvordan det egentlig går, er bare godt ment. Det er sånn vi tar vare på hverandre her. Dønna er enkelt og greit plassen du vil bo på, her tar vi godt vare på hverandre, og sånn har det i vår tid her alltid vært.
Men ikke bare er befolkningen her unik. «Med på kjøpet» får en også skjønn natur og postkortvennlige plasser, rett utenfor stuevinduet. Et annet pluss er at en liten tur til Åker eller Skaga kan gi mulighet for å prøve ut andre yrker, som enten gjetende ku, -sau – eller reinbonde. Men, livsfarlige kyr og den utilregnelige «skogens konge» kan også bidra til at en blir en bedre sjåfør, om man tenker seg at det ikke er for alle å sprette ut av bilen og heve stemmen til 500 kilo biff.
Gratulerer
Uansett så tror jeg at vi alle har godt av å tre ut av komfortsonen og begi oss ut på nye ting, men jeg må nok innrømme at jeg spesielt i disse tilfellene har kjent ekstra godt på trivsel i mitt vante yrke, og min frykt for dyr som er større enn ei irriterende makkflue, har dessverre ikke blitt mindre med tiden som har gått her på øya. Mitt forhold til laks derimot, har blitt forsterket og slik vil det nok være.
Med disse ord sagt, vil jeg avslutte med å si: Gratulerer med dagen til alle sammen! Vær stolt av plassen du bor på og tilhører. La oss fylle gatene og feire sammen, gjør det som Dønna er best på, i fellesskap! Takk for meg.
Martine Kjellså