Svært høye verdier av kobber er funnet under oppdrettsanlegget Lille Åsvær. Nå skal Mowi slutte med kobberimpregnerte nøter, både der og ellers i regionen.
De høye kobberverdiene på Lille Åsvær ble oppdaget etter undersøkelser av sjøbunnen under anlegget 16. og 26. juli i fjor.
På seks av nitten målestasjoner ble det påvist svært forhøyede kobberverdier, i den knallrøde tilstandsklasse V. For to av stasjonene var verdiene mer enn fire ganger så høye som den nedre grensa for denne klassen.
Ti stasjoner var i den beste tilstandsklassen, I, mens tre viste lett forhøyede kobberverdier – tilstandsklasse II.
– Svært giftig
Lille Åsvær ligger øst for Åsvær et godt stykke ute i havet i Dønna kommune, og driftes av oppdrettsselskapet Mowi.
Kobberundersøkelsen ble utført av firmaet Aquakompetanse etter et pålegg fra Statsforvalteren i Nordland. 13. desember ble rapporten om utslippene sendt dit.
«Kobber er svært giftig for vannlevende organismer, og siden kobber ikke brytes ned, vil det ofte akkumulere på sjøbunnen over tid. Dette vil ha sterk negativ innvirkning på bunnfaunaen under anlegget og kan føre til lokal utryddelse», har Statsforvalteren skrevet i et tidligere pålegg til Mowi om en annen lokalitet.
Over til kobberfritt
Oppdrettsnæringa har lenge brukt kobber til impregnering av nøtene i merdene, for å hindre at de gror igjen.
Nå varsler Mowis kommunikasjonssjef Eivind Nævdal-Bolstad at det går mot slutten for kobberimpregnerte nøter på Lille Åsvær.
«De forhøyede kobberverdier ved Lille Åsvær har trolig oppstått ved at impregneringen benyttet på nøter over tid har avgitt kobber, som er virkestoffet mot groe. Slik forurensning er svært lokal og begrenset til lokaliteten», skriver han i en epost til Helgelands Blad.
«Vi tar derimot grep også på denne lokaliteten, og vil gå over til kobberfrie nøter for å ytterligere redusere vår påvirkning», skriver Nævdal-Bolstad.
(Artikkelen fortsetter under kartet.)
Har sluttet med kobber
I november 2020 skrev Helgelands Blad om svært høye kobberverdier under oppdrettslokalitetene Klubben, Istervika og Breivika/Breivika S i kommunene Sømna, Brønnøy og Dønna – alle drevet av Mowi.
Den gang sa Nævdal-Bolstad at Mowi kom til å gå bort fra kobberimpregnerte nøter på disse lokalitetene. Dette har nå skjedd, opplyser han.
Fase ut i 2022
«Vi har på eget initiativ overvåket utviklingen på kobber på lokalitetene i regionen de siste årene. Dette er gjort gjennom utvidede miljøundersøkelser ved både MOM-B og ASC-prøver», skriver kommunikasjonssjefen.
«Disse undersøkelsene har vist for høye verdier av kobber, og vi bytter derfor fra kobberimpregnering til andre former for beskyttelse mot groe. I regionen har vi som mål at alle våre lokaliteter skal være kobberfrie innen utgangen av 2022, og kobbernøter fases ut forløpende», skriver kommunikasjonssjef Eivind Nævdal-Bolstad.
- Mowis Region Nord dekker området fra Flatanger i Trøndelag til Kvænangen i Troms.
- LES OGSÅ: Kutter ut kobber i havbruk etter knallrøde tall i Dønna, Brønnøy og Sømna, ved å trykke her.
- LES OGSÅ:
FAKTA: Kobber
- Kobber er et metall og et grunnstoff. Atomsymbolet er Cu, og atomnummeret er 29.
- For mennesker, høyerestående dyr og mange planter er kobber et nødvendig sporgrunnstoff. Kobbermangel kan gi anemi og andre sykdommer.
- Man regner med at et voksent menneske trenger to milligram kobber per dag.
- Rent kobber er ikke spesielt giftig, og adskiller seg derfor tydelig fra metaller som kvikksølv, kadmium og bly. Men et langvarig høyt inntak av kobber kan føre til lever-, hjerne- og nerveskader.
- I form av løselige salter virker kobber allerede i små mengder som en sterk gift på lavere organismer som alger, sopp og bakterier.
- Bruk av kobber til notimpregnering kan påvirke dyre- og plantelivet på sjøbunnen og krepsdyr i nærheten av oppdrettsanleggene.
- Kobber er ved siden av jern og gull det metallet som har vært lengst i bruk, sannsynligvis fra omkring 5.000 år før vår tidsregning.
- Navnet kobber er avledet av latinsk «aes cuprium», det vil si «metallet fra Kypros», fordi mye av det metallet som romerne brukte kom fra Kypros. (Kilder: snl.no og miljodirektoratet.no)