Norsk kreftkirurgi ligger i verdenstoppen. Et fåtall dør av behandlingen og det skjer stadig sjeldnere. Antallet som overlever kreft øker. Alvorlige kirurgiske komplikasjoner blir færre og færre, steg for steg. Det er bakteppet for at tykktarmskreftkirurgien ved Sandnessjøen har vært en tragisk sak.
Altfor mange har dødd innen 100 dager. Rapporten som jeg referer til har vist det. Denne kom lenge etter at mange aktører kunne og burde ha grepet inn.
At noen ikke forholder seg til sakens kjerne, trekker rapporten i tvil uten argumenter og vil snakke om andre ting for så være.
Rana
Redaktøren skrev til meg: «Kunne tenke meg å stille som vilkår for publisering at du kommenterer det faktum at Rana-miljøet åpenbart lot være å rapportere ‘egne’ dødsfall.»
Jeg ønsket ikke å kommentere det i innlegget av den enkle grunn at det trakk oppmerksomheten bort fra hovedbudskap.
Jeg vet av erfaring og diskusjoner om de ulike tolkninger av melderutiner for unaturlige dødsfall etter kirurgi, til politi og tilsynsmyndigheter. Jeg kan ikke si noe om hvilken holdning og rutiner man har i Mo eller Sandnessjøen har. Redaktørens vilkår var neppe stilt uten grunn.
Redaktøren ville at jeg skulle kommenterer resultatene fra de siste år. Disse tallene inngår i det som ligger til grunn for rapporten. Og det er rapporten jeg holder meg til. Jeg kan ha tolket den feil. Man kan godt bruke adjektiver og karakteristika på meg og tro at det hjelper, men det er rapporten man må kritisere skal man ha håp om å få Helse Nord til å omgjøre vedtaket og med det få tykktarmskreftkirurgien til Sandnessjøen og hovedsykehuset. Det er denne rapporten som inntil nå etter min mening er den mest edruelig og sannhetssøkende granskning av de faktiske forholdene.
Kvalitet
Redaktøren ønsket også at jeg skulle kommentere kvalitets-
prosjektet fra 2016. Fra det jeg vet så gjaldt det ikke bare Sandnessjøen, men mange sykehus i Nord Norge. Prosjektet skal ha utgått fra UNN. Men jeg har ikke funnet noen rapport om hvilke mål som ble oppnådd i dette prosjektet. Derimot kom det en annen rapport etter at «14,3 % dødeligheten» kom i pressen. Den var forfattet av en gastrokirurg fra UNN som også hadde vikarperioder ved Sandnessjøen. Den fant ikke uventet at dødeligheten var innenfor faglige krav. Den omfattet pasienter fra da prosjektet pågikk. Og som de fleste vet er den tilbakevist og parkert av den siste rapporten. En kraftig redusert dødelighet kan ikke spores i rapporten.
Det er sikkert noen som tror at man kunne ha gjort et vedtak om tilbakeføring av tykktarmskreftkirurgien til hovedsykehuset. De kirurger som blir kritisert i rapporten kan ikke gjøre slik kirurgi og de har neppe i mellomtiden reist til andre sykehus og blitt lært opp.
Et vedtak om å starte opp i Sandnessjøen nå ville måtte bety vikarbasert kirurgi. UNN som har hatt vikarer på Sandnessjøen kjenner godt til at vikarbasert kreftkirurgi ikke bør forekomme. Grunner for det er gode, kjente og mange. Disse kjenner også Helse Nord. UNN har representanter i Fagrådet for tykk og endetarmskreft der slikt diskuteres og settes på trykk som sterke anbefalinger. Disse og andre bør i det minste følges og ikke minst forstås.
Eneste mulighet
Hvis mine «synspunkter» er villedende burde ikke allmuen og jeg bli rettledet av redaktøren som vet det rette? Jeg nærer ingen forhåpninger om at jeg vil kunne overbevise redaktøren som jo vil tape mye ved å bli overbevist, om at vedtaket var eneste mulighet.
Jeg avslutter videre innlegg i Helgelands Blad og anbefaler alle lesere om ikke annet å ta inn over seg rapportens granskning og konklusjoner.
Hans Wasmuth