Faren min jobbet i industrien og moren min var hjemme med oss barna, altså et tradisjonelt hjem der vi klarte oss bra, men hadde ingen overflod.
Vi lærte oss å være nøkterne, spare på ting og ikke minst ta vare på det vi hadde.
Måler på veggen
Ovenfor kjøleskapet hadde vi en overforbrukmåler eller kjøkkenwattmeter som det egentlig heter. Det var en liten hvit måler med ei svart og ei rød pil. Den fulgte hele familien med på og var da særdeles oppmerksom på at den røde pila ikke kom forbi den svarte pila.
Vi hadde også en bryter utenfor badedøra som styrte varmtvannstanken. Hvis alle fem i familien skulle dusje eller bade samme dag, måtte bryteren stå på 3. Da måtte vi være ekstra årvåkne hvis vi f.eks. skulle lage mat. Før vi skrudde på komfyren måtte vi sørge for å stille ned eller slå av bryteren til varmtvannstanken.
Hvis vi ikke gjorde det, ble det overforbruk og i verste fall røk sikringa.
Det var ikke en slik som bare kunne vippes opp igjen, det måtte skrus inn ei ny sikring. Panikken var stor hvis det var fritt for sikringer, da var det bare å skynde seg på butikken og håpe at de hadde inne rett type.
Nye tider
Vi ungene skjønte dette systemet fra vi var ursmå og hadde stor respekt for det. Jeg kan ikke huske at det ble dårlig stemning hvis vi glemte å følge med, men det kan også bety at vi husket det. Vi lærte fra barnsben av at vi måtte spare på strømmen og regulere bruken, ellers ble det dyrt eller fritt.
Kjøkkenwattmeter er historie. Sikringene har blitt større, likeså bruken, samtidig har bevisstgjøringen på hvordan vi regulerer bruken av strøm gått ned. Spør du et barn i dag om strømforbruk er jeg bra sikker på at du får et spørrende blikk tilbake.
Barn i dag har ingen forhold til strømforbruk selv om nærmest alt går på strøm. Det er jo et paradoks i seg selv.
Økt energibehov
Industrien, datasentre, oljebransjen og transportsektoren vil stå for det største energibehovet fremover. For å klare det grønne skifte og samtidig ha arbeidsplasser til folk er det en nødvendig å bygge ut strømnettet.
I tillegg har vi som forbrukere et mye større forbruk. Vi har mye som går på strøm. Biler, gressklippere, støvsugere, spabad, varmepumper, samt en hel rekke andre ting, Vi kan nok være mer bevisste på vårt forbruk. De fleste apparater og produkter har informasjon om energiforbruk.
Det finnes også energimålere man kan koble direkte mellom apparatet om strømuttaket og apper der du kan følge med strømforbruket.
Bruke smartere
I høst kom et forslag på ny prismodell for nettleie som skulle tre i kraft fra nyttår, men saken ble utsatt.
Det ble store diskusjoner og mange var veldig uenige i at man selv skulle styre bruken og regulere den ut ifra strømprisen. Intensjonen med denne nye regelen var å få oss forbrukere til å bruke strøm smartere og for å spare penger og miljøet. Vi skulle med den nye regelen passe på at vi ikke brukte for mye strøm samtidig. F.eks. ikke lade bilen samtidig som man vasket klær og lagde middag.
Altså litt det samme som den kjøkkenwattmåleren vi hadde på 70-tallet.
Flere utfordringer
Elektrifisering er det viktigste klimatiltaket for å nå klimamålet om å halvere CO2 utslippet innen 2030. Når alt skal elektrifiseres må det lages mer strøm. Det er det jo ingen tvil om.
Slik jeg ser det har vi flere utfordringer. Vi må lage mer strøm for å dekke behovet, vi må bli enige om hvordan vi skal lage mer strøm. Uansett om det blir havvind, vindmøller, eller utbygging av vernede vassdrag, så må man ha folket med seg. Og vi må regulere det på en slik måte at det er bærekraftig for både forbrukere og industrien.
Både husholdninger og bedrifter trenger mer forutsigbare priser.
Markedet fikset ikke
Vi kan ikke fortsette med den situasjonen vi har hatt de siste månedene, der vi først betaler skyhøye strømregninger som staten så må betale tilbake til oss. Det må være mulig å finne et annet system på dette.
Den forrige regjeringen bygget ikke ut noe som helst, men satset på at markedet skulle fikse det, noe det ikke gjorde, det betyr at dagens regjering har noen komplekse utfordringer de må løse.
Linda Eide
Fylkespolitiker Nordland Arbeiderparti