Spør Rune Kr. Ellingsen i en kommentar i Helgelands blad 7. januar.
Som offiser på helikopterbærende kystvaktfartøy har jeg noen tanker om temaet.
Patrulje
Kystvaktens helikopterbærende fartøy har som oftest patruljeområde på fiskebankene utenfor Nordland, Troms og Finnmark og i Fiskevernsonen rundt Svalbard. En rekke stater driver fiskeriaktivitet, forskning, olje- og gassvirksomhet og militær aktivitet i området. Tidvis patruljeres også området av russisk kystvakt som følger den russiske fiskeflåten. Bak noe av denne aktiviteten kan det ligge politikk som har til hensikt å utfordre Norge. Vi har friskt i minne snøkrabbesaken og nå sist EUs tildeling av kvoter til EU-flåten i Fiskevernsonen, noe som strider mot Norges suverene rettigheter.
Suverenitet
En av kystvaktens oppgaver er å verne om norsk suverenitet og suverene rettigheter. Et helikopterbærende Kystvaktfartøyet sikrer norsk tilstedeværelse over tid, det representerer både forsvarsevne og sivil myndighet, og det tilfører en redningskapasitet til området. Helikopteret tilfører evne til å være uforutsigbar (i en positiv forstand), redusert reaksjonstid og evne til å overvåke et langt større geografisk område enn det et Kystvaktfartøy uten helikopter gjør.
Stort område
Ellingsen har rett i at en drone kan dekke et stort område på kort tid- og langt billigere enn et helikopter. Kystvakten har derfor anskaffet droner og planlegger å anskaffe flere og større droner til bruk fra de havgående fartøyene. Dronen kan imidlertid ikke sette ned inspektører som kan fange opp hva som foregår om bord og gjennomføre kontroll av fiskeredskap, fabrikk, lasterom og papirer som blant annet danner grunnlag for fangstuttak og kvoteavregning. Dronen er heller ikke egnet til å stoppe pågående lovbrudd, som utslipp av fisk, eller fiske i stengte felt. Til disse oppgavene vil droner være et supplement til kystvakthelikopteret.
Løfte pasienter
Alle sjøfarende er pliktig til å hjelpe mennesker i havsnød, men for Kystvakten er dette en arbeidsoppgave. Kystvakthelikopteret har heis for å løfte pasienter trygt opp fra dekket av et fartøy, eller fra sjøen, akuttmedisinsk utdannet redningsmann og diverse medisinsk utstyr. Når helikopteret er om bord, meldes dette til Hovedredningssentralen som en tilgjengelig ressurs og redningshelikoptrene som er stasjonert på land får avlastning. Dette bidrar til en bedre beredskap både på land og i havområdene, og til å oppfylle Norges forpliktelser til å ivareta søk og redningsberedskap i et område som strekker seg helt nord til polpunktet.
Ikke tilfeldig
Havet er stort, men fisket foregår ofte slik at flere fiskefartøy er samlet i klynger, og mellom disse patruljerer Kystvakten. Beredskapen Kystvakten utøver er derfor ikke tilfeldig og sannsynligheten for at Kystvakten er på rett sted til rett tid er derfor større enn en kanskje først skulle tro.
I tillegg til salsakurs som Ellingsen nevner, kan helikopterdekket benyttes til å fylle drivstoff (HIFR) til redningshelikoptrene som av og til må fly ut fra land selv om Kystvakten er tilstede. Denne kapasiteten gjør at redningshelikoptrene kan få lengre tid i et søkeområde eller i en redningsaksjon. For å effektivisere søk og redning, samt bidra til sikkerheten i luftrommet, kan et helikopterbærende kystvaktfartøy også kontrollere andre flyvende ressurser ved større aksjoner.
Svaret er «ja»
Mitt svar på Ellingsens spørsmål er derfor ja. Ja, fordi aktiviteten ute på havet og det at mange har sitt daglig virke der, medfører en del oppgaver Norge må håndtere og har satt Kystvakten til å løse. Noen av oppgavene kan løses med droner, men av og til er det behov for inspektørens vurdering eller redningsmannens hjelpende hånd, et sted langt fra land og utenfor fartøyets rekkevidde, og da trenger Kystvakten helikopter.
Tor Åge Tømmervik
Nestkommanderende, KV Nordkapp