Debatten rundt strømkrisen oppleves kaotisk og preges av total handlingslammelse.
Årsaken er soleklar.
Regjeringer utgått av Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet utarbeidet og Stortinget vedtok i 1992 den nye Energiloven som gjorde produksjon og omsetning av elektrisk energi helt markedsbasert. Når en så de senere årene under forskjellige regjeringer har tilrettelagt for en åpen eksport til et gigantisk marked, som mangler energi, sier det seg selv at det blir energipriskrise.
Vi har ofret mye flott natur og planlegger ytterligere bruk av naturen for å produsere mer energi. Skal vi gjøre det så lenge energiloven er slik at ny kraft havner i et åpent marked?
Vårt fortrinn
Vår energitilgang er vårt konkurransefortrinn og vårt eksistensgrunnlag i et tøft klima. Energiloven må endres nå slik at styringen av produksjon og omsetning bringes tilbake til organer styrt av folkevalgte. Gjennom loven og konsesjoner må det fastlegges at kraftprodusentene må levere en stor andel konsesjonskraft nok til å levere til husstander (maks. 25.000 kwh pr. år) og til bedrifter i forhold til omsetning der prisen settes til produksjonskost + et rimelig påslag.
Langsiktige kontrakter til kraftforedlende bedrifter skal fastlegges av Regjeringen/Stortinget. Krafteksport kan ikke tillates før konsesjonsbestemte leveranser er gjennomført og at fyllingsgraden i vannmagasinene er tilfredsstillende. Endringen av loven vil helt klart føre til utfordringer i forhold til gitte konsesjoner. Disse utfordringene må vi ta for å skape langsiktig stabilitet. Vi må rydde opp i økonomiske og juridiske forhold som følge av dette.
Lovstyring
Vi må fortsette med støtteordninger både til bedrifter og husstander inntil dette er ordnet. Vi kan imidlertid ikke over tid være avhengig av bevilgninger over statsbudsjettet for å sikre stabilitet. Stabiliteten må komme gjennom lovstyring. Alternativet er at vi må innrette oss på Europeiske markedspriser og gi opp vårt arvesølv og vårt konkurransefortrinn.