Drev for kommunen på 1990 tallet med tilrettelegging for ferdsel i utmarka og arbeid som også involverte Fylkets kultur og miljøavdeling. Også et stort arbeid for fylkets fiskeforvaltning som gikk ut på å registrere alle anadrome elver og bekker i daværende Alstahaug kommune.
Før og nåværende tilstand i vassdraget og hvor langt opp laks og ørret og eventuelt sjørøye gikk. Også et nitid arbeid som å finne alle som eide grunn langs disse vassdragene.
Samle navn
Fikk da forespørsel fra Roar Blom på Fylkets Kulturavdeling om å samle inn stedsnavn på nord-Alsten. De hadde ei tid drevet innsamling flere steder i fylket og han så at det var lite som de hadde registrert innsamlet fra dette området. Jeg sa ja, og fikk innføring i jobben hos en tilknyttet fagperson som het Myrvang. Hos kommunen fikk jeg tak i rundt ti store, detaljerte kartblad, som dekket området jeg skulle arbeide i. Her fikk navnene nummer på kartet, og ble registrert på ferdige, standardiserte skjema, hvor det også var felt til å skrive opp lokal uttale.
Jeg ble fortalt at jeg måtte finne fram til eldre folk som hadde hatt lang tilknytning til området, og aller helst få kryssjekket opplysningene med andre personer med lokalkunnskap. Det viste seg flere ganger lurt å gjøre.
Selv om mange jeg kontaktet var i 70- og 80-årene, så sa de at dette skulle skjedd da deres foreldre levde og utmarka og navna der var mye mere i bruk.
Godt mottatt
Jeg startet på Horvnes hos Asbjørn Leines som hadde mange stedsnavn både på gården og omkring. Også fam. Skei på Horvnes ble kontaktet. Videre mot Sandnes kan nevnes Kari Mariussen, Ole Tysnes, Lyder Reinertsen og mor til Gunnar Breimo. Videre Karl Karlsen, Gunnar Botn og Andreas Botn. De to siste mest om navn i området Botn. Videre Reidar Meisfjord samt Egil Grotnes som var kunnskapsrik om lokale forhold. Videre folk på Breimo og kontakt med bønder på Husmo og ved Dalskogen. I Novika, Arvid Johansen og Bjørn Smith og i Lillegården/Ura, Astrid Ulvang og Camilla Larsen.
De jeg nevner og husker i farten var hovedkontaktene mine, mens mange andre var samtalepartnere i arbeidet. Jeg ble i det hele tatt godt mottatt overalt. Det ble mange fine samtaler og folk var glad for å kunne bidra. Også mye lokalhistorie og hendelser kom fram under disse samtalene om stedsnavn.
Glemmeboka
Det er nå gått snart 30 år siden jeg samlet stedsnavn, og mange sa at det da var i seneste laget. Bruk av utmarka avtar mer og mer og sjøfarende og fiskere er med dagens navigasjon mye mindre avhengig av navn på seilings og fiskemeder. Mye av aktiviteter som torvtaking og bærplukking, sanking av bjørkeris, lyng, mose og bær og fugleegg har gått sterkt tilbake eller helt borte. Likedan er det med bruk av utmarka til beite for bufe.
Bortfall av bruken gjør at en ikke lenger er avhengig av å kunne angi og navngi disse stedene og de går i glemmeboka.
Det er prisverdig at det nå tas initiativ for å få berget stumpene før enda flere av de minst brukte stedsnavnene faller helt ut. Jeg har bare gode og positive minner fra de mange eldre jeg møtte og hadde mange gode samtaler med. Mange av disse som var kunnskapsrike på området er nå borte.
Lykke til med det nye navneprosjektet.
Harry Martinsen