Torsdag 24. mars skal styret i Helse Nord ta stilling til tilbakeføring av tarmkreftkirurgi til Helgelandssykehuset, etter at disse operasjonene for ca. to år siden ble flyttet til Nordlandssykehuset og UNN.
Innstillingen som legges fram for styret sier ja til tilbakeføring til Helgeland, men ingenting om til hvilket sykehus. Det kan dermed se ut som adm. dir. i Helse Nord mener dette skal overlates til Helgelandssykehuset selv å bestemme.
Og som kjent har i Helgelandssykehuset allerede med to stemmers overvekt besluttet å plassere tarmkreftkirurgien i Rana.
Nedslående
Hele prosessen knyttet til denne saken er både oppsiktsvekkende og nedslående på samme tid.
Et vilkår for å tilbakeføre kreftkirurgien er at disse operasjonene kun utføres på ett av sykehusene. Dette har det vært full faglig enighet om, basert på behovet for mengdetrening for kirurgene.
Men med pågående prosess rundt oppbygging av Helgelandssykehuset 2027 er det åpenbart at tidligere vedtak om strukturen, burde ha betydelig innvirkning på plasseringen. Tarmkreftkirurgien representerer en faglig bærebjelke innen bløtdelskirurgien. En fjerning av denne spesialiteten, gjør at fagfeltet framstår som mye mindre attraktivt både
karrieremessig og i utdanningsperspektiv. Resultatet vil lett føre til en forvitring på grunn av rekrutteringsproblem. Dette vil i neste omgang gradvis svekke hele den kirurgiske akuttberedskapen.
Har ortopedi fra før
Så kan man jo spørre om ikke en slik utvikling vil ha samme negative konsekvens for Rana sykehus? Her ligger imidlertid en vesentlig forskjell. Da helseministeren gjorde vedtak i 2020 om organisering og oppgavefordeling i det nye Helgelandssykehuset, ble det bestemt at all ortopedisk kirurgi skulle legges til sykehuset i Rana. Der er det allerede etablert en relativt solid ortopedisk virksomhet med kirurger som ivaretar også akuttkirurgi. Rana sykehus vil derfor ut fra volum ikke stå i fare for å forvitre innen kirurgisk/akuttkirurgisk område selv om tarmkreftkirurgien legges til Sandnessjøen.
Likevel opplever vi at styret i Helgelandssykehuset velger å fjerne denne kirurgiske bærebjelken fra det som er bestemt å være hovedsykehus på Helgeland. Resultatet er i realiteten at helseministerens vedtak er totalt underminert og framstår som en ren nullitet.
Utrolig kreativitet
For å lykkes med denne manøveren har administrasjonen med solid forankring i Rana utvist en utrolig kreativitet. Da det ble klart at begge sykehusene hadde innfridd helsemyndighetenes krav til kompetanse og faglige prosedyrer innen tarmkreftkirurgi, og at plasseringen dermed trygt kunne skje både i Rana og Sandnessjøen, skulle man tro at hovedsykehuset var et selvsagt valg.
Men den gang ei; da trekkes intensivsykepleiere opp av hatten! Sandnessjøen har riktignok forsvarlig bemanning, men den er likevel mer sårbar.
Det er nemlig færre intensivsykepleiere her enn i Rana der den ortopediske aktiviteten krever høyere bemanning av intensivsykepleiere. I stedet for å tilrettelegge for en beskjeden ambulering eller innleie i Sandnessjøen inntil man får bygd opp større robusthet på pleiesiden, velger man altså å foreta en funksjonsfordeling som går helt på tvers av de strategiske beslutninger som helseministeren har gjort.
Oppkonstruert blindspor
Det framstår som direkte nedslående at et flertall i styret for Helgelandssykehuset lot seg avlede til å gjøre en vidtrekkende beslutning basert på et oppkonstruert blindspor fremlagt av sykehusadministrasjonen.
Nå gjenstår bare å se om styret i Helse Nord tar ansvar for gjennomføring av helseministerens vedtak fra 2020 og omstøter det fatale styrevedtaket i Helgelandssykehuset.
Håkon Sund