Saken dreier seg om ekspeditørløse kaianlegg, gods som ikke finner veien, pasienttransport, universell utforming, postgangen og til slutt, de famøse flytekaiene som er blitt utstasjonert på Lovund (og snart Træna).
Dette er problemene
Følgende liste tar for seg noen av problemstillingene fylkespolitikernes vedtak har ført med seg:
1. Per nå må vi ta til takke med reservefarteøyet til reservefartøyet. Så her har det hurtig gått nedover i både kvalitet og regularitet. Fra Fredrikke til Jernøy til Himmeltind. Samtlige sliter med å komme seg over Trænfjorden, men det sier seg selv at når vi nå må ta til takke med Himmeltind, er resultatet null turer til Træna, og kraftig forsinket rute på de øvrige anløp.
Er dette godt nok?
2. Passasjerer får ikke gå ned på flytekaiet før båten har lagt til. Dette grunnet sikkerheten. Dette er et flytekai, og risikoen er at båten dundrer inn i kaiet, som forflytter seg og river pax overende. I verste fall ender de opp i havet. Og nå har vi ingen ekspeditører til å påpasse at sikkerhetsanordningene blir fulgt. Dersom noen trosser bestemmelsen (gud forby) og våger å begi seg ned på kaiet før fartøyet har lagt til, får de en passiv-aggressiv melding over høyttaleranlegget om å komme seg tilbake til sikker grunn inntil fartøyet har lagt til.
Er dette godt nok?
3. Fartøyet frakter pasienter mellom hjem og sykehus, og uten ekspeditører er det ingen som kan hjelpe disse. Pasienter må altså vente ombord til alle reisende har forlatt fartøyet, så kan hjelpepersonell (familie, sykepleiere, ambulansepersonell, o.l.) ta seg ombord for å hjelpe dem i land. Det fører til at klokka tikker og tiden går, og ruta blir enda vanskeligere å holde. For ikke å snakke om stresset det påfører sårbare grupper og deres hjelpere. Rullestoler kan man bare glemme å få ombord, fordi vinkelen til landgangen er for bratt. Men slik er flytekaiet blitt bygget, så den bratte vinkelen følger flo og fjære inn i evigheten.
Er dette godt nok?
4. Godshåndtering har vi heller ikke nå lengre etter at ekspeditørene ble plukket vekk. Næringslivet, leger/sykepleiere og private må altså møte opp, vente til fartøyet har lagt til og pax kommet seg i land før de kan bære godset ned på flytekaiet og kartere det selv. Samme prosedyre når de skal ta imot gods. Resultatet er at færre varme hender får gjøre det de skal innen helsetjenesten, fordi de personlig må møte opp for å sende blodprøver o.l. Gods har av og til gått flere runder med båten, og til slutt blitt sendt i retur fordi næringslivet ikke har folk å avse for å hente nøyaktig på det klokkeslettet båten legger til kai. Jeg må få understreke at å holde ruta med båt heller ikke er en eksakt vitenskap, spesielt siden ruta er så knapp at det daglig fører til forsinkelser. Skal næringslivet hente eller levere gods, må man ta en person ut av drift for å stå på kaia og vente på båten for å sikre at de får varene de trenger for å gjennomføre sine oppdrag.
Er dette godt nok?
5. Posten kommer – men når? I dag? I morgen? En gang i neste uke? Ingen vet!
Lokalbefolkningen er lei av å bli misbrukt som prøvekaniner i en ordning som ikke fungerer. Realiteten er at vi er satt 40 år tilbake i tid. Fylkeskommunen har rasert hurtigbåttilbudet langs Nordlandskysten, et svært viktig tilbud for å kunne opprettholde næringsliv og bolyst i et allerede prøvet område.
Lever ikke av turisme
Er fylkeskommunen bevisste på fraflytnings-statistikken, og blir dette tatt på alvor? Vi må vekk fra den rådende holdningen om at hurtigbåter skal tjene turistflyten. Det må legges til rette for næringsliv, fastboende og deres behov. Vi lever ikke av turisme ute i havgapet, men av oppdrett og ringvirkningene den næringen har skapt. I stedet legger NFK til rette for turister som tar turen EN gang i livet! Dette er feil prioritering og disse holdningene må rykkes opp med rota! Det er innbyggertallet som sørger for inntekter til fylket. Er dette glemt?
Dette er ytre Helgeland
For å oppsummere: Gi oss tilbake ekspeditørene slik at sikkerheten er ivaretatt og at folk som trenger hjelp, får det! Skrot flytekai-ordningen slik at hurtigbåter igjen kan føre gods! Lytt til lokalbefolkningen før dere tvinger igjennom ordninger som «fungerer andre steder»!
Dette er ikke «andre steder»! Dette er ytre Helgeland – et av de mest værutsatte områdene i landet! Og til slutt, ta sjøfolk med på laget når beslutninger om ruter eller bygging av båter står på sakslista!
På den måten unngår vi å bruke skattebetalernes penger på dårlige ordninger ingen vil ha.
Tone Iren Holmen
Lurøy/Nordland FrP