Løsningen på strømpris-krisen er ikke utbygging av mer fornybar kraft!
Vi har en pågående krise i strømmarkedet og de høye strømprisene rammer både næringsliv og privatpersoner. Mange ønsker å fremstille det som om at det er mangel på strøm som gjør at vi får høye priser. Men det er en priskrise vi har og ikke en strømkrise.
Mer vann
Det blir hevdet fra kraftbransjen at årsaken til de høye strømprisene skyldes uvanlig lite vind og nedbør. Fakta er at det faktisk kom mer vann i fjor enn i 2019!
Men den store forskjellen på 2019 og 2021 er derimot hvor mye kraft som ble solgt ut av Norge. I 2019 solgte vi ut 0,1 Twh, i fjor 17,5! dvs. over 10 % av all strømmen vi produserte, og som er et rent kraftoverskudd!
I Norge i dag er det 63 vindkraftverk som er i drift. Og 1600 vannkraftverk, noe som fører til at vi har dette store overskudd av kraft. Likevel ser vi at strømprisene har mangedoblet seg den siste tiden.
Hvordan kan det henge sammen?
Kabler
Norge har 17 strømforbindelser med andre land. Dette inkluderer 7 utenlandskabler. Den nye utenlandskabelen til England har et årlig potensiale til å frakte ut halvparten av all kraft som produseres i Norge!
Det er vel og bra å selge noe man har overskudd av. Men Norge har gjort avtaler med EU der man fraskriver seg retten til å gripe inn selv om kraftmarkedet skulle drive prisene opp.
Vi har blanda oss inn en stort utenlandsk marked som vi overhodet ikke kan kontrollere og må ta imot kraftprisen som er i EU.
Vi har ingen strømkrise i Norge når vi kan eksportere 10 % av krafta vår ut av landet. Men nettopp derfor har vi hatt en strømPRISkrise som de fleste av oss har kjent på. Kraftbransjens løsning er altså likevel å produsere mer fornybar kraft og påstår at dette vil senke strømprisene. Særlig vindkraft trekkes fram som et «must» for å sikre framtidig kraftforsyning og lavere pris.
Men økt kraftproduksjon for å få ned strømprisen, er mildt sagt en ulogisk løsning når vi allerede produserer langt mer kraft enn vi bruker!
Kraftbehovet
NVE har nylig gjennomført analyser når det gjelder kraftbehovet i Norge fram til 2040. Ifølge deres tall er det ikke behov for ny vindkraft. Da er det tatt høyde for den kommende elektrifiseringen, og en solid kraftpakke til utvikling av ny industri. Og selv da sitter vi igjen med et kraftoverskudd ifølge NVEs egne beregninger!
Men det er klart; men den eksporten vi nå har fått gjennom utenlandskabler, vil det alltid være et argument for å produsere mer! Behovet er ubegrenset, og pengene er store! Vår effekt på strømbehovet i EU er dessuten som et spøtt i havet å regne! Vi har som sagt eksportert rundt 17 Twh, til sammenligning brukes det 3500 Twh strøm i EU.
Det samme forholdet gjelder mellom nord og sør i vårt eget land. Vi har nok strøm i vår region, og det skyldes god tilgang til kraft og mangel på overføringskapasitet mellom nord og sør. Så lenge vi ikke sender strømmen ut av vår region, importerer vi heller ikke de skyhøge strømprisene vi har sett i Sør-Norge. Utbyggere av vindkraft vil ønske høyere strømpriser og bedre overføringskapasitet velkommen.
For oss som bor og jobber her, vil det føre til dyrere strøm! Vindkraft er ikke en del av løsningen, den er en del av problemet og i tillegg den desidert mest naturødeleggende og arealkrevende form for energiproduksjon!
Effektiv bruk
Vi må bruke den strømmen vi allerede har på en mer effektiv måte, og vi må spare strøm. Det er svært mye å hente fra blant annet oppgradering av vannkraftverk og energiøkonomiske tiltak i offentlige og private bygg. Jordvarme for eksempel har potensiale til å erstatte all strøm vi bruker til oppvarming av bygg, noe som vil si halvparten av strømforbruket i Norge! I tillegg vil slike tiltak produsere mange nye lokale arbeidsplasser!
Ved behov for ny kraft må man se på måter å produsere på som ikke ødelegger mer natur! Vi har allerede ofret mer enn nok!
Så løsningen på PRISkrisen er ta kontroll over utenlandskablene, og slett ikke å åpne for mer rasering av sårbar norsk natur!
Den pågående naturkrisen må vi ta på største alvor!
Det er en slik tankegang som bidrar til et reelt grønt skifte og der vi kan bruke ordet bærekraftig på en samvittighetsfull og korrekt måte.
Arnt-Ivar Lillevik (leder), Merete Liberg, May-Lene Meyer, Hilde Sletten, Monica Strand, Rune Gullesen og Gunlaug Hauknes.
Styret i Motvind Sjonfjellet