Ved NIBIO Tjøtta har det siden 1987 vært i drift en meteorologisk målestasjon knyttet til et omfattende nettverk, LandbruksMeterologisk Tjeneste (LMT). LMT omfatter 68 stasjoner og LMT leverer bl.a. data til Meteorologisk Institutt.
Ved stasjonene registrerer det en rekke klimadata så som temperatur i luft og jord, nedbør, luftfuktighet, vind og globalstråling med flere. Dataene brukes blant annet til varslingstjenester for landbruket og til forskning.
Det oppgis data for hver av døgnets timer og det kan tas ut gjennomsnittsverdier for døgn og måned mm.
Varmere og våtere siste 30 år
For perioden 1990 til 2021 er det ved Tjøtta stigende temperatur og nedbør på både måneds- og årsbasis.
Gjennomsnittstemperaturen har økt lite med 0,01 grad pr år, mens sommertemperaturen mai-september har økt med 0,02 grader pr år. Ingen av disse økningene er statistisk sikre.
Økningen i høyeste gjennomsnittstemperatur pr døgn er imidlertid mer markante med 0,11 grad pr år og denne økningen er statistisk sikker (mer enn 95 % sannsynlig). Tilsvarende gjennomsnitt for minimumstemperatur pr døgn er også stigende, men mye svakere med 0,02 grader pr år. Dette indikerer noe økende forskjeller mellom sommer- og vintertemperatur.
Nedbøren i perioden har økt med 7,5 mm pr år, og samla nedbør i sommermånedene mai-september har økt med 2,0 mm pr år. Økningene er ikke statistisk sikre. Årets sommer skiller seg så langt ut som den våteste med samla nedbør i mai-juli på 435 mm som er det dobbelte av gjennomsnittet de siste 32 åra.
Juli ga mest nedbør med 180 mm mot gjennomsnitt på 75 mm, mens juni gav 120 mm mot gjennomsnitt på 66 mm og mai 135 mm mot 61 mm i gjennomsnitt.
I Lurøy er det i år målt hele 350 mm i juli.
Klima og vekstvilkår
Vanlige jordbruksvekster starter veksten først når temperaturen passerer +5 grader. Under våre forhold er veksttida begrenset til sommermånedene mai- september. For å bli fullt utvokst eller modne trenger vekstene en viss varmesum og ulike vekster har ulike krav til varmesum. Varmesum kan uttrykkes som graddager der antall graddager i et døgn er dagens gjennomsnittstemperatur minus 5 grader.
Antall graddager har økt med 6,56 pr år og økningen er statistisk sikker.
Sum nedbør viser også en stigende linje, men økningen på 2,14 mm pr år er ikke statistisk sikker. Med gjennomsnitts døgntemperatur på 11,8 grader og fratrekk på 5 grader, gir den årlige økningen på 6,56 graddager 0,97 dager økt veksttid dvs. ca. 1 dag lengre vekstsesong pr år.
Data fra nærmeste NIBIO stasjon i sør, Kvithamar i Stjørdal, viser samme trend med litt større økning i antall graddager i samme periode.
Den markerte økningen i vekstperioden betyr at Tjøtta i dag har omtrent like lang veksttid som bygdene omkring Trondheimsfjorden hadde for 15-20 år siden.
Gras foran korn
Forlenging av vekstsesongene er i tråd med konklusjonene i rapport fra Regjeringens klimautvalgt i 2016 der det angis at vekstsesongen i deler av Norge kan bli forlenget med 1- 2 måneder fram til 2050.
Hos oss er høyere sommertemperatur gunstig for planteproduksjon. Økt nedbør er derimot uheldig og skaper særlig vanskeligheter for innhøsting med dagens tunge maskiner, noe som blir smertelig erfart denne sommeren. Forlenget vekstsesong kan gi større muligheter for korndyrking her nord, men korn krever tørt høstvær for tresking.
Enn så lenge vil nok Nord-Norge fortsatt bli et grasland med matproduksjon vesentlig basert på husdyrhold.
Arne Våbenø
¤ Kilder: Norsk LandbruksMeteorologisk Tjeneste (LMT). lmt.nibio.no. Tjøtta stasjon 1990-2022. Landbruk og klimaendringer. Rapport fra arbeidsgruppe 2016.