Mitt år som fagsjef ved Helgelandssykehuset har lært meg mye om begrep som blant annet inhabilitet og hvordan personlige og familiære forbindelser brukes under fanen journalistikk. Der hensikten kun virker å være å skade enkeltpersoner som ikke er enige med lokalpolitikere på stedet, lokalpolitikere som i tillegg er ledende fagpersoner på sykehuset og har familiære bånd til journalister i lokal avisen.
Dette året har lært meg mer enn jeg har kunnet lære eller vil lære i mitt yrkesaktive liv andre steder.
Arbeidsplasser
Man kan til viss grad forstå noe av dette med tanke på lokale arbeidsplasser og andre lokale forhold knyttet til et sykehus i et lokalsamfunn. Men at journalistene bruker midler i denne kampen, som for eksempel pressekonferanser og lederartikler, med overskrifter som «klassisk drittpakke» og bilde av meg er langt fra akseptabelt. Det har i to år nå virket som om alle midler skal brukes for å «knekke» fagsjefen, men fram til nå har ingen lagt frem noen bevis for at mine utsagn har vært uriktige.
De samme journalistene har skrevet svært lite om hvorfor saken i det hele tatt ble aktuell. Ingen spalteplass har blitt viet til tanker om hva er kjernen i saken, pasientsikkerhet, og en praksis som over tid er brukt og er lovstridig når det gjelder pasientbehandling. Dødsfall har blitt holdt skjult. Det har ikke vært noen undersøkelser fra journalistene for å kartlegge hvorfor en pasient som opereres for en lidelse, og som ikke hadde noe risiko for død etter operasjon, dør.
Meldes umiddelbart
Slike dødsfall er uventede dødsfall, og disse skal meldes til tilsynsmyndighetene umiddelbart. Det skal som oftest gjøres obduksjon i slike tilfeller for å kartlegge hva var årsaken til dødsfallet. Hensikten både med meldinger til tilsynsmyndighetene og obduksjon, er at avvikene og sviktene skal avdekkes så fort som mulig og korrigeres, slik at faren for gjentagelse reduseres.
Både rapporten fra Statens Helsetilsyn og rapporten fra eksterne fagpersoner bekrefter at det ikke er sendt melding på uventede dødsfall og ingen obduksjon er utført. Likevel er det ingen bekymring for dette fra journalistene som kommer på trykk, men heller forfølgelse av personer som varslet om avvikene slik loven pålegger dem å gjøre.
¤ Hvordan kan en avis inneha mer informasjon (slik det virker) om pasientforløpene enn en som har fagkompetanse og har gjennomgått disse pasienthendelsene?
¤ Tror virkelig journalistene at en fagperson ville hevde noe annet enn det som er riktig og som har et så alvorlig innhold?
Faglig revisjon
Det ville umiddelbart blitt avslørt av andre fageksperter hvis ikke påstandene var riktige. Faktum er at det til nå ikke har vært en uavhengig faglig revisjon som har påpekt at bekymringer som ble reist av fagsjefen ikke var berettiget. Det er det motsatte som har skjedd, der ekstern revisjon har avdekket enda mer alvorlige forhold, forhold som er umulig å ikke forholde seg til; skjuling av unaturlige dødsfall.
Helgelands Blad har ikke klart å motbevise at jeg tok feil når jeg meldte inn flere dødsfall som var unaturlig og at ingen av disse ble meldt til tilsyn eller politi slik som loven krever. Jeg utfordrer Helgelands Blad til å komme med bevisene!
Et annet tema journalisten velger å forfølge meg på, er min e-post til Statens Helsetilsyn om tidligere arbeidsforhold og antall inngrep utført av de forskjellige gastrokirur-
gene ved sykehuset Sandnessjøen. Dette er et alvorlig tema. Så langt meg bekjent, har mine opplysninger gitt til Statens Helsetilsyn ikke blitt motbevist. Jeg ber derfor Helgelands Blad om å bevise at mine opplysninger oppgitt i e-posten til Statens Helsetilsyn ikke var riktige. Hvis det er ønskelig kan jeg hjelpe til med å skaffe frem informasjon som beviser at mine opplysninger medfører riktighet.
Trumfe sikkerhet
Jeg fikk en erfaring i mitt arbeid ved Helgelandssykehuset som jeg merker vil oppta mine tanker i lang tid fremover, om hvordan lokale politiske forhold kan trumfe over pasientsikkerhet. Men, dette har også styrket min tro og motivasjon for å jobbe for pasientenes sikkerhet. Pasientene fortjener at dette gjøres. Når de erfaringene jeg har fått fra Sandnessjøen sykehus og lokale media viser hvordan pasientsikkerheten ofres, og den som prøver å gjøre noe skal «knekkes», motiveres jeg bare mer til å få frem sannheten for pasientsikkerhetens skyld.
Jeg ønsker at Helgelands Blad legger frem de eventuelle opplysningene og faktagrunnlag som kan motbevise mine bekymringer (som jeg handlet ut fra og som er lovpålagte og hadde kun en hensikt, pasientsikkerhet). Undertonen, i det jeg oppfatter som en ren svertekampanje, har vært at jeg var imot Sandnessjøen sykehus. Jeg ber Helgelands Blad å legge fram dokumentasjon på at jeg noen gang har involvert meg i lokaliseringsdebatt.
Det er ikke bygninger som behandler pasientene. Det er helsepersonell med deres faktiske kompetanse, deres etikk, deres grunnleggende ønske om å gjøre det aller beste for pasientene, og deres åpenhet om feil som forekommer som behandler pasienter.
Mitt oppdrag
Min intensjon i mitt arbeid er å ivareta pasientsikkerheten – det var mitt oppdrag som fagsjef ved Helgelandssykehuset, og det er mitt oppdrag som helsepersonell. Likeledes trodde jeg at pressens oppdrag var å beskytte «den lille kvinne og mann» – denne sammenheng pasientene på Helgeland.
Slik jeg ser det har Helgelands Blad med sin journalistikk drevet med noe helt annet, nemlig å vise sin støtte til et system som bevisst har underslått kritiske opplysninger som helt klart har vært til skade for de pressen er satt til å beskytte. Pasientene på Helgeland.
Ida Bukholm