Etter en vedvarende offentlig og skjult kampanje over lang tid, har de klart å presse styret i Helse Nord til å forlate vedtaket fra 2019 om framtidig sykehusstruktur på Helgeland. I stedet for å følge opp vedtaket om hovedsykehus i Sandnessjøen med størst faglig bredde og tyngde, har de nå gjort et vedtak som innebærer det stikk motsatte.
Kjente utfordringer
Tilbudet i Sandnessjøen trappes ned og Rana får tildelt et av de mest faglig bærende og betydningsfulle oppgaver innen bløtdelskirurgi, nemlig tarmkreft. I tillegg til at de før har all ortopedi. Dette får som konsekvens at det kirurgiske fagmiljøet ved hovedsykehuset amputeres og at rekruttering og utdanning innfor dette helt avgjørende fagfeltet havner i store vanskeligheter.
Problemene vil så i neste omgang smitte over på tilstøtende områder bl.a. urologi og fødsel. Dette er ikke svartmaling, men kjente utfordringer ved en rekke små sykehus rundt om i landet.
Sentralt tema
I sin tidligere oppfølging av vedtaket om organisering av Helgelandssykehuset, har styret i Helse Nord flere ganger signalisert viktigheten av at hovedsykehuset får et fullverdig kirurgisk fagmiljø.
Senest i styremøtet i vår da tarmkreftsaken ble utsatt, var dette et sentralt tema.
Men så ble Rana-kampanjen og lobbyvirksomheten for sterk. I stedet for å følge opp tidligere vedtak og strategi siktet mot langsiktig oppbygging av et fagsterkt hovedsykehus i Sandnessjøen for de neste 50-60 år, forlot et enstemmig styre sitt mandat.
Styret falt ned på det som hele tiden har vært Rana-
miljøet sitt taktiske mantra: Det er «nåsituasjonen» som skal være bestemmende for hvor funksjoner for de neste femti år skal ligge. Og i det regnestykket brukes både varslingssaker, stillingsprosenter og antall sykepleiere for alt de er verdt. «Nåsituasjonen» er forøvrig skapt gjennom 20 år med systematisk favorisering av sykehuset i Rana fra ledelsen på Selfors.
Nybygg
Helse Nord sitt famøse vedtak om å plassere all tarmkreftkirurgi permanent på Mo, vil trolig også få innvirkning på den neste store avgjørelsen knyttet til Helgelandssykehuset, – nybygg eller ikke i Sandnessjøen.
Ved å redusere aktiviteten i hovedsykehuset slik styret nå har gjort gjennom plasseringen av all tarmkreftkirurgi i Rana, vil det bli hevdet at arealbehov minker og at påbygging av eksisterende sykehusbygning er tilstrekkelig.
I så fall kan Helgelandssykehusets administrasjon, Rana kommune og Rana blad innkassere nok en seier. Og flere trenger de neppe for å oppsummere at kampen er vunnet og at det reelle hovedsykehuset på Helgeland forblir i Rana.
Håkon Sund