I Helgelands Blads artikkel fra 24. mars med tittelen «Kritiserer direktør og styreleder» fremsetter Stein Rune Øijord kritikk og påstander som vi reagerer på.
At Helgelands Blad så ensidig og ukritisk slipper til én part i en konflikt – i en sak om konflikten – uten å forelegge oss kritikken og gi oss en mulighet for samtidig imøtegåelse, bryter med pressens etiske regelverk. Det er ikke greit.
Spesielt ikke i lys av at Stein Rune Øijord i denne saken benytter spalteplassen til å beskylde styreleder i MIP, Lisbeth Flågeng, for løgn – både om MIPs aksjeutbytter til eierne og om eiernes manglende investeringsvilje.
Eierne av MIP har siden 1990 tatt ut over 620 millioner kroner i utbytte. Det er et ubestridelig faktum som enkelt kan leses ut av MIPs årsrapporter. Denne tappingen av kapital har skjedd ved lånefinansierte utbytter.
Et annet ubestridelig faktum er at eierne aldri har investert en krone i MIP. Øijord & Aaanes og Celsa har riktignok investert i egne selskaper, men det er ikke poenget her. Poenget her er at mens eierne gjennom flere tiår har tappet MIP med delvis lånefinansierte utbytter, har de ikke tilført selskapet ei krone.
Det er verdt å merke seg at verken Øijord & Aanes eller Celsa kan dokumentere noe annet. De prøver ikke engang. Årsaken er enkel: Det kan de ikke. Derfor tyr Øijord til personangrep.
Og det er selve kjernen i den debatten som pågår i selskapet. Skal vi investere for at Helgeland skal tiltrekke seg arbeidsplasser, ny industri og nye helgelendinger? Eller skal vi satse på at det går seg til og etableringene kommer av seg selv?
Stein Rune Øijord gjør et tappert forsøk på å tilsløre denne debatten. Han spiller på det trygge og nære og hevder at «lokalt» eierskap er det eneste saliggjørende for parken.
Samtidig går han altså sammen med spanske Celsa i et søksmål mot Mo Industripark AS. Vinner de to gjennom, vil spanske Celsa kunne eie 80 prosent av Mo Industripark AS. Vi blir da et datterselskap av et dypt gjeldstynget spansk konsern.
Hvorvidt dette senere fører til at MIP ender opp hos Celsas kreditorer, internasjonale banker og hedgefond, gjenstår å se. Her finnes ingen garantier. Det rimer uansett dårlig med Øijords påståtte kamp for lokalt eierskap.
Det største problemet med Øijords argumentasjon er at han prøver å få det til å høres ut som om kapital og utvikling ikke henger sammen. Til Helgelands Blad, Rana Blad og Rana No har Øijord de siste dagene snakket om at han ikke vil sette parken i pant. Men det er det ingen som planlegger. Tvert imot. De kapitalutvidelsene vi trenger, reduserer risiko og gjeldsgrad i MIP. Kapitaltilførsker er det motsatte av pant.
MIP skal være en motor for utvikling og vekst i regionen, og støtte opp under eksisterende industri og nyetableringer. Det vil ikke kunne skje uten eiere som både vil og kan skyte inn kapital. En industripark uten kapital kan aldri bli en motor for vekst.
Når vi snakker om risiko, er det dette som står på spill. Når Øijord snakker om risiko, snakker han om risiko for seg selv.
Problemet med Celsa og Øijord & Aanes som eiere, ikke som selskaper, er at de først og fremst er opptatt av å hegne om sine egne virksomheter og interesser, og ikke vil være med på å utvikle Mo Industripark.
Øijord la ingenting imellom i Rana Blad 23. mars: «Når vi snakker om store investeringer, på størrelse med Mo industripark og større, da ønsker vi å legge det i egne selskaper.» I klartekst ønsker altså Øijord å splitte opp Mo Industripark i ulike selskaper. Det er ikke forenlig med at MIP skal drive med utvikling av industrien.
Som henholdsvis styreleder og adm.dir. i MIP er vi lei av å høre Øijord påstå at han ønsker utvikling. Vi er mer opptatt av hva Stein Rune Øijord har gjort og gjør. Det blir ikke utvikling av prat. Kaka blir ikke større av å snakke om den.
Lisbeth Flågeng
Styreleder Mo Industripark AS
Arve Ulriksen
Adm.dir. Mo Industripark AS
Flågeng og Ulriksen har tidligere i vår dekning fått tilbud om å kommentere saksforhold rundt Mo Industripark, men dette har de to til nå ikke ønsket.
Red.