Partiet Venstre har sine lyse øyeblikk, som de fleste andre.
Men denne ukas fylkesting bød på et av de mer uklare utspill vi kan huske fra Venstre.
Gruppeleder Arne Ivar Mikalsen ville ha med fylkestinget på vedtak om «mer forpliktende samarbeid i Nord-Norge».
Tanken er naturligvis god – et uttrykk for en drøm de fleste kan skrive under på – i tråd med «alle skal med».
Mikalsen er særlig opptatt av å få gjenopprettet Landsdelsutvalget, et samarbeidsorgan som for flere år siden ble kvalt i rivaleriet mellom Bodø og Tromsø, så vidt vi husker historien. Vi har ikke savnet denne prateklubben.
Ethvert konsensus-organ er ikke sterkere enn viljen til medlemmene, bare se på FN.
Men Mikalsen sporer av når han prøver seg med regional diagnostikk; «Vi må få slutt på atferden med å holde seg i hver sin fjord eller dal, og bare stikke hodet frem når man ser at de i nabofjorden, -øya eller -byen prøver å få til noe. Da engasjerer folk seg plutselig, for å få stoppet prosjektet», ifølge Mikalsen.
Som om slike fenomen er noe unikt for Nord-Norge?
På Helgeland har vi gjennom 10-15 år hatt feidene om flyplass og sykehus, begge kritiske funksjoner for samfunnsutviklingen. Lydnivået har vært høyt, men dette handler ikke om «krangel» for krangelens skyld, eller å få stukket kjepper i hjulene hos «naboen».
Debattene har handlet om hvilken utvikling Helgeland skal ha i tiårene som kommer innenfor helse og samferdsel. Da debattene startet var det for eksempel en reell mulighet for at Helgelandskysten kunne miste både flyplass og sykehus.
Takket vært engasjement – fra mange – er denne faren sterkt redusert, og godene ser ut til å bli mer likelig fordelt.
Flyplass-spørsmålet er helt spesielt, siden en rekke offentlige utredninger, og en samlet fly-bransje, har pekt på grunnleggende svakheter i prosjektet.
Samfunnsnytten er flere ganger beregnet å være sterkt negativ, ikke minst siden store investeringer ikke bidrar til målbart bedre samferdsel i regionen.
Motsatt av gjengs oppfatning – prosjektets realisering er høyst sannsynlig knyttet til kostnadene.
Det regnestykket kommer trolig på bordet de nærmeste dagene.
Det krevende med debattene på Helgeland har vært at spesielt en part opptrer etter prinsippet «man må knuse egg for å få omelett».
På Helgelandskysten blir vi fortalt at det er til vårt eget beste å gi avkall på flyplass og sykehus.
Dette er ikke «krangel», slik Mikalsen beskriver det.
Dette er en reell samfunnskamp.