Mange har vent seg til at å låne penger i praksis er «gratis».
Krise-idyllen for låntakerne startet med finanskrisen 2008-2009, men gikk rett til null-komm-null våren 2020, da hele verden stirret ned i en avgrunn av usikkerhet og frykt for en global pandemi. Boligprisene har skutt i været over hele landet gjennom denne gull-perioden med ikke-eksisterende netto lånekostnader.
I sum har veldig mange nordmenn blitt veldig mye rikere gjennom det siste tiåret.
Torsdag satte Norges Bank styringsrenta opp til 0,75 prosent, renteheving nummer to på kort tid, og varslet samtidig at de «mest sannsynlig» kommer med ytterligere tre hevinger i år og fire neste år.
Med dette vil vi være tilbake på rentenivået i 2009, rundt 2,5 prosent. Men med den prisstigningen vi opplever i øyeblikket, er netto rentekostnad fortsatt null eller negativ. Den samme kraftige prisstigningen er samtidig drivkraften for stadig høyere rentenivå.
Månedlig kostnad for boliglån blir uansett dyrere å betale, samtidig som strøm, bensin, diesel, mat utgjør voksende andel av månedlige utgifter.
Krig og pandemi, veies opp mot en økonomi som faktisk går ganske godt, med nærmest rekordlav arbeidsledighet på Helgeland og i Norge for øvrig.
Vårens lønnsoppgjør tegner til å bli krevende når så mange priser i samfunnet stiger samtidig. Renta er det viktigste redskapet myndighetene har for å holde lønns- og prispress innenfor et akseptabelt nivå. Norges Bank må vurdere effektene av krig i Europa, og tilhørende usikkerhet i verdensøkonomien mens aktiviteten øker i norsk økonomi.
I dette krevende landskapet strever regjeringen med å tilby støttetiltak for alle som opplever urimelige utslag av galopperende priser for blant annet energi. Staten kan drive prisutjevning fra egne økte inntekter på blant annet energi.
Det er som kjent ikke sånn at den norske staten ikke har pengene.
I helga kom statsminister Jonas Gahr Støre med en kraftig advarsel om at alle som venter på penger fra statskassen, spesielt ambisiøse samferdselsprosjekter, må være forberedt på å bli skuffet.
Investeringer i forsvaret vil stå høyt på prioriteringslista når neste års statsbudsjett skal bankes igjennom. Dette er samtidig et varsel om at offentlig pengebruk kommer til å bli holdt noe igjen når økonomien går såpass «varm» som den gjør.
Støre varsler at «noen» må heller bli skuffet, enn at «alle» skal straffes med unødvendig høyt rentenivå.
Det er en klok politikk.