Ved inngangen til kirkens største høytid raser en vanvittig krig i Europa, og kirkens ledere taler ikke med en stemme, tross overgrepene mot forsvarsløse sivile som dokumenteres på daglig basis.
Det vil si – de russiske kirkelederne – bryter med sine trosfeller i resten av verden.
Patriark Kirill, lederen for den russisk-ortodokse kirken, sa ifølge NTB under en seremoni 27. februar at motstandere av krigen er «onde krefter» som kjemper mot «russisk enhet».
I en tale noe senere oppfordret kirkelederen russene til å slutte rekkene bak landets leder.
«Slik vil ekte solidaritet oppstå i vårt folk, så vel som en evne til å presse ytre og indre fiender tilbake, og bygge et liv med mer godt, sannhet og kjærlighet».
Av de mange aspekter ved Russlands invasjon av Ukraina, er kanskje det ideologiske bakteppet det mest skremmende.
Vi må skylde på språket for at regimets stadig mer utrerte tankesett ikke har blitt mer belyst, og kritisert, før nå.
Russland-kjennere kan fortelle at president Putin over flere år, i skrift og tale, har lagt ut om sitt mål for landets utvikling, der religion og politikk kobles sammen: Russland er et velsignet land – et hellig land.
I Putins forestillingsverden er Russland en særegen sivilisasjon, som står for en høyere sannhet, renere enn Vesten. I Putins verden har Russland en historisk misjon.
For å oppnå målene forestilles staten og folket som en høyere enhet.
Og den russisk ortodokse kirken er tildelt oppgaven som forvalter av den ekte kristendommen og representerer en mer åndelig og mindre «modernisert» utgave av troen.
Putin har skapt en slags åndelig ideologisk begrunnelse for en rett til å knuse nabostater.
Men flere Russland-kjennere peker på et om mulig enda mer skremmende tankegods som har dukket opp i Putins taler og artikler.
Washington Post omtaler filosofen Aleksandr Dugin som en «fascistisk profet», som i årevis har skapt en forestillingsverden om Russlands rett til å bygge et nytt imperium – fra Stillehavet til Atlanterhavet.
Dugins tankegods har åpenbart gjennomslag helt inn i de innerste sirkler i Kreml: «Målet om avmilitarisering og avnazifisering av Ukraina er for fremtidige ukrainske generasjoners skyld og for å skape muligheten for endelig å bygge et åpent Eurasia – fra Lisboa til Vladivostok, skrev Russlands tidligere president, Dmitrij Medvedev så sent som i forrige uke, her i Aftenpostens oversettelse.
Medvedev er mannen som forhandlet delelinjen i Barentshavet med Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, den gang en tilsynelatende ‘likanes’ kar.
Noe er alvorlig galt i Russland.