Lokalavisa for Oslo Vest, Aftenposten, viser til stadighet rørende omsorg for Helgeland. Aftenpostens medarbeidere er likevel ikke så ofte å se på våre breddegrader.
Unntaket må være organets reisejournalist, som for en del år siden steg i land fra Hurtigruten, og felte sin dom etter noen minutters flanering gatelangs:
«Det bor noen mennesker i Sandnessjøen. Men de er ikke lett å få øye på når kvelden nærmer seg. Stedet er som utdødd. Til gjengjeld har byen tre kirkegårder.»
Og sånn ser det ut til å fortsette.
Over lengre tid satt Aftenposten på Høyre-statsrådenes fang og ble matet med argumenter for å legge ned Nesna som studiested.
Torsdag denne uka fortsetter kampanjen med en lederartikkel som har tittelen: «Galt å redde Nesna».
Etter at VG i sommer startet en ny vendetta mot Nesna, har kommentatorene i Aftenposten felt sin dom: «Årets søkertall viser at Nesna nok en gang sliter med de samme problemene. Søkertallene i vår ga grunn til håp. Men så skulle det vise seg at mange av søkerne ikke var kvalifisert. For grunnskoleutdanningen er kun halvparten av årets plasser fylt opp», påpeker Aftenposten, før dommen avsies: «Nord universitet hadde gode grunner til å legge ned studietilbudet på Nesna i 2019. Grunnene er der fremdeles. Senterpartiet burde funnet seg en bedre sak å bruke penger på».
Vi kjenner til at Aftenposten er gjort oppmerksom på reportasjen i Helgelands Blad denne uka, som viste at søkertallene til Nesna står seg godt sammenlignet med de andre studiestedene i Nord universitet, faktisk flere søkere enn samme studieretning i Bodø.
Poenget er at søkningen til lærerstudier er svak over hele landet. Antall førstevalgsøkere til lærerutdanningene totalt er på 11.005 i 2022, mot 12.421 i fjor, skrev Universitas da de første søkertallene kom i vår.
Det er en dramatisk nedgang på bare ett år.
Vi har tidligere vist hvordan Aftenposten slukte søkke og snøre da et PR-byrå ble leid inn av ledelsen i Helgelandssykehuset for å spre ‘edder og galle’ om sykehuset i Sandnessjøen.
Vår avsløring ble først og fremst en skandale, som rammet enkelte i sykehusledelsen.
Men å få Aftenposten til å beklage, eller i det minste komme for å se selv, virker fortsatt å være mer krevende.
Aftenposten har tradisjon for å tenke høytflyvende tanker. Men å sjekke fakta (på Helgeland) har det åpenbart blitt mindre tid til med årene.
Den oppgaven får vi andre ta.