Trekkspillveteranen Sigurd Johannessen (89) komponerer fortsatt fra hytta i Botn.
– Ja, her har jeg skrevet mye, sier Sigurd Johannessen og sikter til den cirka 40 kvadrat store hytta, uten strøm og innlagt vann, inne i Botn ved Sandnessjøen.
– Jeg synes dette er deilig og fritt. Så avslappende, sier han.
Denne høstdagen høres bare lyden av fuglekvitter og klukking fra bekken som renner ned til Sørraelva like nedenfor hytta. De syv søstre er pakket inn i skodde på rekke og rad imot sør. Trekkspillet ligger hjemme på Nordstrand i Oslo denne gang.
– Vanligvis kjører jeg bil oppover, og da pleier jeg å ha det med meg, men nå tok jeg fly. Jeg hadde det med hit tidligere i sommer, forklarer han.
Lang bakgrunn
Sigurd Johannessen er et kjent navn i det norske trekkspillmiljøet – en av de virkelige veteranene, faktisk bokstavelig talt, som leder av Trekkspillveteranene i Oslo. Bak seg har han en lang rekke komposisjoner og arrangementer, radio-, TV- og studioinnspillinger i samarbeid med kjente musikere, presidentverv i Norske Trekkspilleres Landsforbund (NTL) – og han beskrives dessuten som en virtuos på instrumentet sitt.
At han også er opprinnelig sandnessjøværing, kan man jo ane fra låttitler som «Botnkrona», «Grytfoten» og «Ved Botnfjorden». Sistnevnte er nettopp nyinnspilt i studio av Nordkappkvintetten, som en av tre av hans låter på deres kommende album.
– Og så har jeg skrevet en låt som heter «Fest på Balkan», ler han.
– Du vet, det ble kalt Balkan, der inne på Horvnes og Andvågen hvor jeg vokste opp. Det var så mye krangling der, om tomtedeling og alt mulig.
Han flyttet fra Sandnessjøen da han reiste i militæret på begynnelsen av 1950-tallet, og har bare feriert her siden. Hytta i Botn – «Paulsbo», oppkalt etter faren – kjøpte han etter at foreldrene døde på begynnelsen av 1980-tallet, og det har vært hans base i fødebyen de to-tre gangene i året han har pleid å være her.
Nå er den midt oppi et eierskifte. Niesa skal få overta.
– Da slipper jeg å ha ansvaret for vedlikeholdet. Men jeg skal visst få bruke den så mye jeg vil, forstår jeg, smiler han.
Barndom i krigsår
Som født i 1932 er Sigurd Johannessen blant de stadig færre av nordmenn som kan huske ganske mye fra barndomsår i krigstid. Tyskerne tok huset deres, som lå like ved en av fangeleirene i Andvågen, og familien måtte evakuere til byen. Der bodde de i det gamle Strøm Jakobsen-huset i Vika (i nærheten av Slipen) i tre år.
Han husker flyalarmer og miner i bakken som gikk av på hunder og folk, krigsfanger som de klarte å lure litt mat til under gjerdet, og han husker dagen da «Rigel» ble senket.
– Jeg sprang hele veien fra Vika og opp på Åsen, i området ved Rishatten, mens flyene kretset over meg i lufta. Der satt jeg og ventet til det var over.
Det er ikke noe å si på hukommelsen til den snart 90 år gamle mannen.
– Beina er bra, og hodet sånn noenlunde, sier han om helsa.
– Men nakken og ryggen er det verre med. Jeg spiller som regel litt hver dag, men jeg sliter med å holde trekkspillet oppe over lengre tid.
Fikk prøve seg hos andre
Sigurd er selvlært på trekkspill. Det var ikke akkurat flust av slike læremestere i Sandnessjøen, og familien hadde verken radio eller grammofon da han begynte å interessere seg for musikk. Den gang, før rocken og gitarene kom inn og overtok lydbildet, var trekkspill et av de mest populære instrumentene.
– Og jeg likte klangen, sier han om første gang han hørte noen spille.
– Søsteren min fikk låne med seg et trekkspill hjem, og da ble jeg interessert. Men det var bare for ei kort tid, og jeg ville prøve mer, så jeg begynte å dra bort til ulike steder hvor jeg visste at det fantes et trekkspill, og så sto jeg der, da, til jeg fikk komme inn og prøve, ler han.
– Det var min spede begynnelse.
Som 17-åring fikk han sitt første eget trekkspill. Da hadde han allerede spilt ei stund på et lånt trekkspill sammen med Ludvig Jørgensen, som hadde sin egen fiolin. Faren Paul skjønte sannsynligvis hvor dedikert han var, gikk i banken og lånte penger til innkjøpet.
– Han var vel snill, da, ler Sigurd.
Duoen ble til femmannsbandet The Melody Band. De gjorde stor suksess lokalt, med konserter, gjestesolister og egne program, fulle av annonser fra lokalt næringsliv.
(Trykk inn på bildene over for å se i større versjon)
Til Trondheim og Oslo
Etter militæret reiste Sigurd rundt omkring i landet som reservepostekspeditør i Postverket, før han havnet i Trondheim i ni år. Der begynte han å spille trekkspill sammen med andre musikanter, Kåre Taraldsen spesielt, og fikk spillejobber på hotell og restauranter, som var den vanlige arbeidsplassen for musikere den gang.
– Jeg husker min første spillejobb, som vikar på Phoenix Hotell. Jeg på trekkspill, sammen med en på piano og en på fiolin. Det var bare å stille opp og få notene, ingen øvelser i forkant. Han ene spilte førstefiolin i filharmonien, og jeg var livredd. Men det gikk nå bra, ler han.
På den tida spilte han også inn sin første radiokonsert, og deretter sin første grammofonplate sammen med Asmund Bjørken – ei plate som blant annet fikk omtale av Rolv Wesenlund.
– Det var et ganske fint miljø i Trondheim, minnes han.
På begynnelsen av 1960-tallet flyttet han til Oslo. Der fortsatte han å komponere, arrangere, være studiomusiker, spille i trekkspillklubber og i andre sammenhenger. Han spilte med kjente navn fra jazzscenen, som Ole Kristian Salater, Egil Kapstad, Ragnar Robertsen og Arnstein Johansen, blant andre, og Lars Klevstrand. Han har turnert i USA, og i 1968 var han med i det TV-sendte showet etter vinter-OL i Grenoble med Sigurd Jansen som orkesterleder, hvor skistjernen Ole Ellefsæter ble «popstjerne» i tillegg.
– Det er vanskelig å si hva som har vært høydepunktene. Jeg har jo fått et ganske stort nettverk innenfor trekkspillmiljøet, og jeg synes det er artig å holde på med dette.
Yrkeslivet
I motsetning til mange av dem han har spilt med, har ikke Sigurd Johannessen hatt musikken som yrkeskarriere. På begynnelsen av 1970-tallet ble han med på oppbygginga av Bankenes betalingssentral (BBS), som markeds- og informasjonsdirektør der. De startet med fire-fem ansatte, og da han gikk av med pensjon midt på 90-tallet, var de over tusen.
– Så det ble min yrkeskarriere, forteller han.
Det kunne fort ha blitt annerledes.
– Jeg fikk et tilbud mens jeg bodde i Trondheim om å jobbe som musiker om bord på nye «Bergensfjord», som den gang skulle på jordomseiling som jomfrutur. Jeg søkte permisjon fra Postverket, men hørte ikke noe, så jeg måtte si fra meg turen, dessverre. 14 dager etterpå fikk jeg svar om at jeg hadde fått permisjon, ler han.
– Men jeg er glad for at jeg ikke begynte som musiker på heltid. Det er ikke noe enkelt å være yrkestrekkspiller. Før var det restaurantene som var arbeidsplassen for de fleste musikerne, men det er jo slutt på det nå.
Har skrevet til storbandet
Han har mest sans for jazzsjangeren, selv om det er mye gammeldans og svinglåter på trekkspillrepertoaret. Han skriver og arrangerer fortsatt musikk for forskjellige orkestre.
– Blant annet leverte jeg nettopp en ny låt som jeg har kalt «Nostalgi» til Sandnessjøen Storband, smiler han.
Han har aldri hatt noe samarbeid med storbandet i Sandnessjøen før, selv om han har sett dem på konsert og kjenner flere av medlemmene godt. Det hender han spiller med noen av dem for moro når han ferierer her.
– Jeg har vel nevnt at jeg kanskje skulle lage en låt til dem en gang. Jeg har egentlig lenge tenkt på at jeg skulle skrive arrangement for storband, men jeg har aldri gjort det før nå, bare for masse andre typer orkestre. Dette er en litt jazzete låt, men om de vil bruke den, det er jo en annen sak, sier han.
(Ifølge storbandet vil låten bli framført på en konsert de skal spille på Vega 25. september).
Koronatid alene
Sigurd ble alene da samboeren døde i 2019, og så kom koronapandemien hvor alle ble sittende inne og hver for seg. Selv var han med på det aller siste flyet fra Tenerife før nedstenginga 12. mars i fjor.
Tida har han brukt til å skrive og arrangere musikk.
– Da har man jo hatt en grunn til å sitte inne, og da får du gjort noe. Jeg hører også mye på klassisk, jazz og store orkestre, og synes fortsatt at jeg tar til meg lærdom og nye impulser, og så har jeg mange ideer som av og til bare kommer ut. Ofte får jeg spørsmål om å lage noe for noen, og det synes jeg også er inspirerende. Da har jeg liksom fått en oppgave, smiler han, og legger til:
– Musikken har i alle fall berget meg gjennom denne perioden.
Se video av Nordkappkvintetten som spiller en av Sigurds låter:
I gang igjen
Han er på reisefot sørover igjen for denne gang. I Oslo venter nye øvinger med Trekkspillveteranene. De 12 medlemmene har nettopp startet opp igjen med ukentlige spillinger etter koronapausen, og når Strømmen Trekkspillklubb etter hvert kommer i gang igjen, så er han nok med der også.
– Sigurd spiller trekkspill som en gud, sier medmusikant i Trekkspillveteranene, Karin Myhrer, som for øvrig var den som overtok presidentvervet i Norske Trekkspilleres Landsforbund etter Sigurd på begynnelsen av 80-tallet.
– Han er utrolig effektiv, arrangerer alt vi spiller, uansett hva slags melodi det er, på håndskrevne ark. En fantastisk musiker og ressursperson! Og det å ha så fine fingre i en alder av snart 90 år, det er helt fantastisk, mener hun.
Selv ordlegger han seg nok i mer beskjedne vendinger.
– Men det betyr veldig mye for meg, det faste holdepunktet som Trekkspillveteranene har blitt. Sosialt er det og, så jeg holder nok på med dette så lenge det går. Det blir vel til noen andre må ta trekkspillet av meg, smiler han.
Sigurd Johannessen
- Veteran i det norske trekkspillmiljøet, født i 1932 i Sandnessjøen.
- Bor på Nordstrand i Oslo, men ferierer ofte på hytta i Botn.
- Har en datter fra et tidligere ekteskap, og to barnebarn. Ble alene da samboeren døde i 2019.
- Er fortsatt meget aktiv som musikalsk leder for spillegruppa Trekkspillveteranene i Oslo, og er også medlem i Strømmen Trekkspillklubb.
- Har nettopp skrevet en låt til Sandnessjøen Storband, som skal framføres for første gang for publikum på Vega 25. september.