I sommer vises Magne Furuholmens utstilling titulert «Sum, fueram, fiam, unus et idem» på Petter Dass-museet.
Tittelen oversettes til jeg er, jeg har vært, og jeg vil alltid være den samme.
I utstillingen vises to serier, Stigma og Petter Dass-trykkene som ble skapt for museet i anledning Petter Dass-dagene 11.-13. juni.
Vi skal gå nærmere innpå ett av tresnittene som har navnet «Stigma», og er fra førstnevnte serie.
Fire treplater
Tresnittet består av fire ulike treplater som er satt sammen til ett.
Furuholmen har nøye valgt de ut basert på årringene og satt de sammen som et puslespill. Bildet finnes kun i ett opplag og er et såkalt monotypi. Det abstrakte landskapet består av en blanding av myke, runde former og harde, raske kutt. Billedspråket har et kraftig uttrykk og kan nærmest oppleves som kaotisk.
Kunstneren har til og med gått så langt at han benytter seg av motorsag for å skape de aller groveste merkene i tresnittene. For å få frem årringene har Furuholmen brent treverket før skjæreprosessen og slik kommer de tydeligere frem i trykket.
Språk
I det øverste partiet på bildet står det skrevet i store bokstaver «SEMA».
Dette ordet har flere betydninger ut ifra hvilket språk vi tolker det fra. Opprinnelig kommer ordet fra gammelgresk og betyr tegn, eller signal. På andre språk kan ordet oversettes med himmel, det å så, et frø, blodslinje, eksistens, kvinne eller kone og tunge eller å snakke.
Magne Furuholmen gir oss ingen fasit på hvilken av disse språkene vi skal ta utgangspunkt i, det er det opp til oss å tolke.
Bildets tittel Stigma – betyr å merke eller å brenne, som er nært beslektet med tegn.
Tekst
Furuholmen arbeider ofte med tekst i sine kunstverk, hvor han leker seg med ordenes mangefasetterte muligheter. Her tar kunstneren opp historien om merking av slaver og kriminelle, hvordan vi stigmatiserer den dag i dag, samt stigmata som i den kristne religion er merkene som oppstår på kroppen etter en korsfestelse. Man kan skimte stigmata-merker i flere av trykkene fra denne serien.
I bildet får man en fornemmelse av bevegelse og passering av tid. Vi kan en skimte en elv som strekker seg langs kortsiden av monotypiet. En blodrød eggeformasjon blir nærmest kastet inn i kunstverket og skiller seg tydelig ut.
Dette vekker assosiasjoner om Moses som fløt ned Nilen i en kurv som baby.
Korsformasjonen som er gjennomgående i denne serien står som base, støtt og midtsentrert, som en påminnelse om det mest berømte tegnet vi har i den kristne religionen.
Til venstre i bildet reiser det seg en stige – kanskje opp til himmelriket sema?
Ved korsets fot på venstre side vises et vilt mørke som strømmer ilsk nedover, og på korsets høyre side skinner et hvitt lys som flommer oppover i bildet.
Uperfekt
Anima er et annet ord som vi finner i Furuholmens bilde, men bokstavene er nesten transparent. Ordets betydning kommer fra latinsk og betyr sjel eller uttrykkelser fra underbevisstheten eller individets sanne indre.
Kanskje prøver kunstneren å si noe om sitt eget sjeleliv eller at det åndelige i oss er i ferd med å forsvinne?
De naturlige formene i treverket kan tolkes som oss levende, uperfekte, eller tiden som er i konstant bevegelse. Fargene Furuholmen har valgt er høstens farger, men disse har et tydelig kaldt slør over seg – sjelen høster sin siste avling og slår seg til ro før vinterens blåtoner dukker opp.
Julie Henning
Formidlingsleder, Petter Dass-museet