Et tjuetall kvinner, mange av dem med innvandrerbakgrunn, kom med forslag om tiltak som kan bidra til økt integrering da de møttes i Sandnessjøen torsdag. På ønskelista står ikke minst ønsket om felles møteplasser.
Hvordan kan kvinner med innvandrerbakgrunn bidra til å skape et bedre samfunn? Hva skal til for at innvandrerkvinner skal bli mer aktive i det norske samfunnet? Hvordan kan kvinner hjelpe og støtte hverandre?vinner med innvandrerbakgrunn bidra med for å skape et bedre samfunn? Hva skal til for at innvandrerkvinner skal bli mer aktive i det norske samfunnet? Hvordan kan kvinner hjelpe og støtte hverandre?
Spørsmålene var mange – og svarene enda flere da Kvinnenettverket NOOR HALD arrangerte kafédialog på Godsterminalen i Sandnessjøen torsdag kveld.
Ønsker innspill
Nettverket er ikke av helt ny dato. Det første initiativet ble tatt for et par år siden, men fortsettelsen utsatt på grunn av koronapandemien.
Ideen kommer for øvrig fra Bodø, hvor det første Kvinnenettverket NOOR ble etablert i 2013. Siden er det dannet ei avdeling i Mo i Rana, og nå altså i Hald-kommunene Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Tidligere i høst inviterte styret til kafédialogmøter i Dønna og Leirfjord. Førstkommende tirsdag blir det fjerde og foreløpig siste møtet holdt i Herøy.
Hensikten med samlingene er å få innspill og ideer til det videre arbeidet; innspill basert på medlemmenes egne ønsker og behov.
– Når vi er ferdig med de fire møtene, regner vi med å ha hatt rundt 80 kvinner i tale, forteller styreleder i NOOR HALD, Maria Regina Castillo Guttormsen.
Bare i Sandnessjøen stilte rundt 25 deltakere fra 15 land.
De fleste har innvandrerbakgrunn, men nettverket er også åpent for norske medlemmer.
Det er viktig.
– For, som en av deltakerne fra Dønna sa, det er gledelig at også norske kvinner ønsker å være med, fordi det gir enda større muligheter til å lære, forteller styrelederen.
Det er et syn alle deler.
Ønsker kunnskap
Møter med norske kvinner gir muligheter til å lære språket fortere. Det gir innblikk i norsk kultur, praktisk kunnskap om norsk hverdagsliv.
Og det gir kontakt: Det er viktig å bli kjent med. Det er viktig å komme seg ut.
– Vi ønsker å arrangere ting sammen med norske kvinner for å bli bedre integrert. Det er kjedelig å sitte hjemme hele tiden, sa en av deltakerne.
– Hva skal til for å bli mer aktiv, spurte styremedlem Mette Anfindsen, som bor på Dønna, men som hadde tatt turen til Sandnessjøen for å delta på kafémøtet der.
– At vi blir invitert, at noen drar oss med.
Til felles beste
Kvinnenettverket vil skape bedre samfunn, bidra til å utnytte ressursene som innvandrerne representerer, til utvikling for alle. Det vil også oppmuntre og inspirere kvinner til å engasjere seg på ulike arenaer.
På ønskelista står dessuten kursmuligheter, felles turer, muligheter til å delta i frivillig arbeid.
Hva slags kurs? Hva slags aktiviteter? Det kan dreie seg om alt fra sykurs og dansekurs, til sykkelturer, hesteridning, svømmeopplæring. Eller kurs både for fedre og mødre i norsk barneoppdragelse, i CV- og søknadsskriving.
– Jeg ønsker meg aktiviteter som gir glede, smilte en av kvinnene.
Andre kan tenke seg sikkerhetskurs som kan hjelpe dem å takle norsk vinter.
For hvordan kle seg når det er kuling, mange minusgrader og halvmeterdyp snø utendørs?
– Sånne, praktiske ting er viktige, mener Maria Regina Castilla Guttormsen, som gleder seg over innspillene.
Når siste kafédialogmøte er holdt i neste uke, begynner styret planleggingen av nye arrangementer, basert nettopp på forslagene fra møtedeltakerne i de fire Hald-kommunene.
Fellesskap gjør sterk
«Har du lyst til å være sammen med oss», spør styret i ei brosjyre som ble delt ut på torsdagens møte.
«Vi håper du vil melde deg inn i foreningen», tilføyer teksten.
– For sammen kan vi gjøre en forskjell.
¤ Styret i Kvinnenettverket NOOR HALD består av Maria-Regina Castillo Guttormsen, Judith Omorodion, Jelena Budesa, Mette Anfindsen, Aiste Knutsen, Kadisja Kaysoun, Hani Abdullahi Mohammed og Sissel Hesjedal.