HELSE: Artrose er den vanligste sykdommen for personer over 65 år og kan allerede starte i 35 års alder.
For mange går sykdomsprosessen langsomt og ikke alle kommer til «endestadiet» av artroseprosessen. Artrose påvirker alle strukturer i og rundt leddet. Artrose kan oppstå i alle ledd i kroppen, men er mest vanlig i hofter, knær og fingre.
Tidlige tegn på artrose er ofte smerter ved belastning eller stivhet etter å ha vært i ro en stund. Noen ganger hører en knasende eller kneppende lyder som er ufarlige.
Det er vanskelig å si hvem som får artrose. Alder, kjønn og arvelighet hører til faktorene som har noe å si, men som vi ikke kan påvirke. Tidligere skader i leddet, overvekt, inaktivitet, svak muskulatur og stor belastning hører til de risikofaktorene som vi kan påvirke.
Hva skjer i leddet?
Bruskflatene er glatte for å gi lav friksjon ved bevegelse. Brusken er både elastisk og solid, og skal sammen med meniskene dempe støt når leddet belastes. Brusken har lite nerveforsyning, og kan derfor ikke gjøre vondt.
For at brusken skal få tilstrekkelig med næring, er det nødvendig at leddet brukes, for eksempel gjennom trening og fysisk aktivitet. Brusken får næring fra leddvæsken. Brusken kan sammenliknes med en svamp – ved belastning presses avfallsprodukter ut av bruskvevet, og når trykket letter, suges næringen inn igjen. Det vil si at i et friskt ledd skjer det en konstant nedbryting og oppbygging av bruskceller. Leddbrusken er avhengig av belastning for at disse prosessene skal kunne foregå og være i likevekt. Ved fullstendig ro (immobilisering) «ødelegges» brusken, den får ikke riktig ernæring og svekkes.
Styrke-, balanse- og bevegelighetstrening
Muskulaturen rundt ledd er helt sentral for å absorbere støt under belastning og på den måten «avlaste» leddet. De passive strukturene (leddbånd, leddkapsel, m.m.) rundt og i et ledd kan ikke påvirkes med trening. Muskulaturen derimot, kan og må man trene for å utvikle rett kraft til rett tid.
Studier viser at mange med artrose har redusert styrke som skyldes inaktivitet på grunn av smerter eller livsstil. Svakere muskler gir dårligere støtdemping enn sterke muskler. Leddet belastes mer og på feil måte når muskulaturen ikke er med på å dempe støt. Sterk muskulatur er også med på å stabilisere leddet, mens svak muskulatur kan bidra til en følelse av instabilitet (svikt). Balanseøvelser hvor målet er å aktivere muskulaturen til riktig tid er svært sentralt under treningen. Styrken er en forutsetning for å ha kontroll og god balanse.
For å kunne gjennomføre daglige aktiviteter er det viktig å ha god bevegelighet i leddet. Både spesifikk mobilisering og bevegelighetstrening er viktig for å få bedre bevegelsesutslag.
Aktiviteter som ofte er utfordrende på grunn av stivhet er å ta av og på sokker og sko. Det er lurt å gjøre dette uten bruk av hjelpemidler så lenge som mulig, fordi det øker bevegelighet i leddet og er en del av den daglige mosjonen.
Trening for å redusere smerter
Trening har vist seg å ha større effekt på å redusere smerter enn medisiner hos personer med artrose. Trening samt en aktiv livsstil har dessuten mange positive bieffekter for helsen. Hvis smertene gjør at det er vanskelig å trene/være aktiv kan smertestillende medisinering være hensiktsmessig i en periode, for å få gjennomført treningen/aktiviteten.
¤ Ta kontakt med en fysioterapeut eller Frisklivssentralen hvis du trenger hjelp til å komme i gang.