Oddrun Elise Olsen og Shruti Gupta forsker på laks i LetSea. Det hadde ingen av dem trodd da de valgte utdanningsvei.
Olsen og Gupta har ganske ulik bakgrunn, men felles for de begge er at de kom fra midlertidige post doc-stillinger til fast jobb i LetSea i fjor, og utvidet kompetansebasen til staben med to doktorgrader.
– Det har vært en bratt læringskurve, men veldig artig å lære seg noe nytt, forteller Oddrun Elise Olsen (33) om de første åtte månedene som forsøkskoordinator i LetSea.
– I love it! smiler kollegaen Shruti Gupta (30), som begynte som prosjektleder i september.
Lang vei
Mens leirfjordingen Oddrun Elise Olsen er såkalt «heimflytter» til Helgeland, har Shruti Gupta funnet seg til rette langt unna hjemlandet India.
Hun kom til Norge for å ta en doktorgrad (Ph.d) i akvatisk biovitenskap ved Nord universitet i Bodø, og fikk kultursjokket og den første mørketida der. Fra mylder av mennesker og millionbyer i India, til stille gater i Nordland.
– Jeg tenkte: Oh shit, hva har jeg gjort! ler hun om førsteinntrykket.
Da hun fikk en post doc-stilling i Nofima på Ås, tenkte hun at det ville bli fint å komme nærmere Oslo og flere mennesker, men oppdaget at hun egentlig liker seg i nord. Hun søkte på ei ledig stilling i Grytåga Settefisk, som veiledet henne videre til LetSea – og fikk fast jobb på kontoret i Sandnessjøen.
– Nord-Norge er hjem for meg nå. Jeg liker både naturen og stillheten her. Tida i Bodø har nok forandret meg, innser hun, men legger til at flyttinga nordover også har å gjøre med at hun fant kjærligheten og giftet seg med bodøværingen Kim i fjor, og at han ble med på flyttelasset.
– Men det hender at jeg savner kaoset i India, at det også kan gi meg en slags ro. Da drar jeg på Amfi på lørdager for å føle litt på det, ler hun.
Biologi
Shruti Gupta kommer fra en familie nord i India hvor «alle» er doktorer og advokater, så hun visste tidlig at hun skulle gå en akademisk vei. Men at hun skulle jobbe med fisk, var en temmelig fjern tanke den gang.
– Jeg vokste opp med besteforeldre som hadde en stor, innholdsrik hage, og jeg hadde veldig lyst til å studere planter og biologi. I India er det vanskelig å komme inn på gode forskningsinstitutt, men etter bacheloren i bioteknologi kom jeg inn på en master i marin bioteknologi helt sør i India, og jeg tenkte: hvorfor ikke?
Under en 30 dager lang feltekspedisjon i Det indiske hav, fikk hun en slags «oppvåkning».
– Der bestemte jeg meg for at dette liker jeg! Det var så gøy! Havet har så mange muligheter. Det er så mye å se, forteller hun.
Etter masteren søkte hun etter doktorgradsplass i ulike land, og fikk tilbud fra Norge, Ungarn og Storbritannia.
– Men tilbudet fra Nord universitet var det som var mest likt det prosjektet jeg hadde gjort i India, så det føltes som en god fortsettelse av det.
Og dermed kom hun til Nordland.
Prosjekter
LetSea AS markedsfører seg som Norges største forsøks- og forskningssenter for havbruk, og har forsøksstasjon og landanlegg på Dønna, flere sjøanlegg, og kontorer i Sandnessjøen.
Selskapet har vokst til å bli en ganske stor kompetansearbeidsplass, med en bredt sammensatt stab av folk med ulik bakgrunn. Rundt 60 ansatte jobber med oppdrett og forsøks- og utviklingsprosjekter for havbruksnæringa, først og fremst på artene laks, ørret og torsk.
For Shruti er dette en fortsettelse av det hun har jobbet med før. Doktoravhandlinga hennes handlet om hvordan ulike dietter påvirker tarmbakteriene hos laks, og hvordan dette påvirker fiskehelsen.
I LetSea skriver hun prosjekter og søknader, og er en del av teamet rundt de ulike prosjektene.
– I forrige uke publiserte jeg for eksempel en artikkel om vintersår på laks, som er et problem for næringa. Det er et prosjekt som vi er i prosess med å lage til nå. I tillegg skal vi snart i gang med et veldig interessant prosjekt på fôr i samarbeid med Nord universitet, forteller hun, og legger til:
– Jeg elsker å skrive, men det er også veldig artig å få være med ut i felten og lære der, å få hjelpe til med forsøk og uttak fra merdene.
Fra kreftforskning til laks
Oddrun Elise Olsen fra Leirfjord hadde verken planer om å jobbe med fisk eller å flytte tilbake til hjemplassen.
Hun fulgte flyttestrømmen sørover etter videregående, studerte bioteknologi i Oslo, og tok en doktorgrad i molekylær medisin ved NTNU i Trondheim.
I 2018 fant hun og samboeren fra Nesna ut at de ville tilbake til Helgeland. Da hadde hun ei postdoc-stilling innen kreftforskning, i et samarbeid mellom NTNU og Helse Midt-Norge, men også to små barn og all familie på Helgeland. 2020 skulle bli flytteåret, etter at jobbengasjementet var over og eldstebarnet nådde skolealder.
For bare noen dager siden – 26. februar – flyttet familien inn i nybygd hus på Leland.
– Jeg hadde aldri tenkt at jeg skulle flytte hjem igjen, før vi bare plutselig bestemte oss for å gjøre det. Men jeg ante ikke hvor jeg kunne jobbe, hvilke muligheter som var for meg. Da var det bare å begynne å ringe, forteller hun.
Tilfeldigheter
Og sånn kom hun i kontakt med LetSea.
– Det er jo noen tilfeldigheter her, men jeg hadde lyst til å fortsette med forskning og få bruke av den kompetansen som jeg har brukt så mange år på å opparbeide. Mye er jo likt det jeg har holdt på med før. Forsøksbiten, det som handler om beregninger, tall, rapporter og kvalitet i forsøk, det å holde seg oppdatert på feltet, og det å hele tida tenke nytt og se muligheter, sier hun.
– Jeg var vant til forsøk på cellekulturer, og de er jo levende, de og. Jeg måtte bare vri det om til å handle om dyr – og sette meg inn i anatomien til fisk, smiler hun.
Artikkelen er hentet fra vårt magasin HavPuls.