De ansatte på sykehjemmet i Sandnessjøen har vært «best i klassen» på avviksmeldinger, mener enhetsleder Anita Vean. Nå frykter hun at meldekulturen skal bli ødelagt.
KRITISK SØKELYS. Den siste uka har Anita Vean, enhetsleder i enheten for omsorg og mestring, måttet forholde seg til medieoppslag som setter et sterkt kritisk søkelys på pleietjenesten i Alstahaug, og spesielt kommunens sykehjem med sine 52 plasser.
Bakgrunnen er de mange avviksmeldingene som lokalpolitiker og pårørende Hanne Nora Nilssen har fått innsyn i.
Vean underslår ikke at meldingene forteller om hendelser man skulle ha unngått.
Samtidig mener hun at saka har ei anna og svært viktig side, som ikke har kommet fram så langt – knyttet til ordet meldekultur.
– BURDE VÆRT FLERE. Totalt er det 928 avviksskjemaer det er snakk om, skrevet i perioden 1. januar 2020 til 31. juli 2021. I snitt gir det 1,6 avvik per dag.
Ifølge Vean burde tallet vært høyere, ikke lavere.
– Vi har et mål om å ha fire meldte avvik daglig. Det betyr fire ting vi vi kan bli bedre på, sier hun til Helgelands Blad.
Målet henger ikke sammen med et ønske om å faktisk gjøre feil, men kommer fra en erkjennelse om at det alltid gjøres feil – store og små – i enhver organisasjon. Og at kunnskap om feilene er ei forutsetning for å ikke gjøre dem på nytt, og å bli bedre.
– Når vi får meldinger om mange avvik, er det et tegn på at internkontrollen virker, sier Vean.
– Nå er vi faktisk best i klassen – og det straffer seg, sier hun.
– Så alle meldingene er ikke et bilde på at det står dårligere til ved sykehjemmet i Sandnessjøen enn ved andre sykehjem?
– Det er ingen grunn til å tro at det er flere avvik her enn ellers.
«NÅ ER VI FAKTISK BEST I KLASSEN – OG DET STRAFFER SEG.»
Anita Vean
FORBEDRINGSPROSJEKT. Målet om å få inn mange avviksmeldinger har bakgrunn i et forbedringsprosjekt som startet i Alstahaug kommune i 2017, i samarbeid med kommuneorganisasjonen KS, og med hovedfokus på sykehjemmet.
– Vi har vært gjennom mange faser, der vi har brukt mye energi på å bygge opp en meldekultur blant de ansatte. En kultur der jeg som leder har tillit til at de ansatte melder fra om feil, og der de ansatte har tillit til at det ikke blir slått ned på at de gjør det. Skal du blottlegge deg så mye, må du føle deg trygg, sier Vean.
Nå frykter hun at det negative søkelyset skal bryte ned og ødelegge denne meldekulturen.
– Det høres ut som om du mener at dere har blitt offer for å ha fått til en åpenhetskultur rundt det å melde avvik?
– Ja. Som ansatt får du det vanskelig når du får høre og lese det på denne måten. Det er sjølsagt forferdelig hvis en pasient blir liggende uten stell. Men det er enda mer forferdelig hvis noen prøver å dekke over det, svarer Vean – og legger til:
– Avviksmelding er egentlig et uhyggelig dårlig begrep. Egentlig er det ei forbedringsmelding. Når du knytter dette til «fy og feil», skaper du fort en skremmekultur, der de ansatte ikke vil sette kolleger og arbeidsplassen i et dårlig lys. Og hvis vi kommer til et punkt hvor det ikke blir meldt om avvik, er det virkelig fare for pasientsikkerheten.
«HVIS VI KOMMER TIL ET PUNKT HVOR DET IKKE BLIR MELDT OM AVVIK, ER DET VIRKELIG FARE FOR PASIENTSIKKERHETEN.»
Anita Vean
HELLER ET AVVIK FOR MYE. De 928 avviksmeldingene gjelder mange slags hendelser – fra ei ulåst ytterdør til pasienter som har blitt liggende lenge uten stell.
Anita Vean vil ikke oppgi noen spesifikk «nedre grense» for hva som er et avvik, og gjør det klart at hun heller vil ha ei melding for mye enn ei for lite.
– Et dårlig avvik er bedre enn intet avvik, fastslår hun.
Rundt 190 av meldingene handler om pasienter som har falt.
– Slike meldinger er kjempeinteressante når vi ser på hva vi kan gjøre med det. Hvor skjedde fallet? Hadde pasienten på seg sko, eller bare sokker? Sånne detaljer. Nå gjør vi systematiske fallregistreringer. Det ble ikke gjort før, sier hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
RESSURSKREVENDE. Flere meldinger handler om for dårlig bemanning og ansatte som jobber 12-timersvakter uten pause.
– Har det vi snakker om bakgrunn i et ressursspørsmål?
– Det er klart at det er vakter og perioder som er slitsomme, og sammensetninga og kompetansen på den enkelte vakt har noe å si. Det kan være vakter hvor det ikke er optimal bemanning, svarer Vean.
Samtidig påpeker hun at bemanningsfaktoren ved Alstahaugs sykehjem er høyere enn landsgjennomsnittet for somatiske sykehjem: 1,33 mot 0,71.
– Når det har vært nedskjæringer og reduksjon i stillinger i kommunen de siste åra, har vi vært vernet. Jeg opplever at det er forståelse i kommuneledelsen om at dette ikke er en plass hvor de kan ta ned noe, sier hun.
På den andre sida legger hun ikke skjul på at sykehjemmet, med mye gammel bygningsmasse spredt utover et stort område, ikke er spesielt ressursbesparende.
– Sykehjemmet er helt klart bemanningskrevende å drifte. Vi har heller ikke noe hensiktsmessig uteområde. Dét er også bemanningskrevende, konstaterer hun.
FEILMEDISINERING. Mange av avviksmeldingene handler om feil i forbindelse med medisinering, som feil medisindose eller medisin gitt på feil tidspunkt.
På avviksskjemaer skrevet både i mars, april, mai og juni, blir det samme punktet gjentatt i kommentarfeltet nederst: «Prosedyrer og rutiner ved legemiddelhåndtering vil bli gjennomgått ved neste avdelingsmøte».
– Dette er tydeligvis noe dere stadig tar opp. Hvorfor er det så vanskelig å ikke få avvik ved håndtering av medisiner?
– Det er et godt spørsmål. Men også her er det mange nyanser, fra mindre til større feil, og alt blir tatt like alvorlig. Legemiddelhåndtering er gjenstand for en fast gjennomgang på møtene våre.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
INGEN FASIT. Vean poengterer også at ei avviksmelding ikke inneholder den hele og fulle sannheten om en hendelse, og ikke må leses som en fasit – men som melderens oppfatning av situasjonen da meldinga ble skrevet.
Her viser hun til ei melding som har blitt trukket fram av Hanne Nora Nilssen, om en pasient på dødsleiet som ble liggende aleine uten stell.
– Faktum er at denne pasienten fortsatt lever, og at melderen ikke hadde alle relevante opplysninger. Slik kan det være med andre saker også. Å tro at avviksmeldingene sier alt, blir altfor unyansert, sier hun.
Hun gjør det også klart at ingen av de aktuelle avviksmeldingene har blitt vurdert som så alvorlige at de har blitt rapportert oppover i systemet, til Statsforvalteren, og at de heller ikke har dannet grunnlag for klager fra pårørende.
«Å TRO AT AVVIKSMELDINGENE SIER ALT, BLIR ALTFOR UNYANSERT».
Anita Vean
DEBATTEN. I tida som kommer håper Vean at det blir mulig å diskutere pleietjenesten og sykehjemmet i Alstahaug på en måte som ikke er «unyansert og ute av kontekst», som hun formulerer det.
– Debatten er kjempeviktig. Men den skulle blitt tatt på et annet grunnlag, sier hun.
– Det har blitt skapt et inntrykk av at omsorgen ved sykehjemmet er elendig. Det er helt feil. Vi har en dyktig stab som legger ned en fantastisk innsats hele året, og som teller mange flinke vikarer. Inntrykket om at vi har et dårlig tilbud er urettferdig, sier Anita Vean.
- LES OGSÅ: Avvikene ved sykehjemmet: – Mange som kjenner seg igjen, ved å trykke her.
- LES OGSÅ: – For stor avstand fra sykepleiere til pasienter, ved å trykke her.
- LES OGSÅ: Ønsker et nytt sykehjem, ved å trykke her.
(Mer om samme tema under bildet.)
Lang fartstid ved sykehjemmet
Sykepleier: Anita Vean har god kunnskap om det som rører seg i og rundt Alstahaugs sykehjem, etter å ha begynt å arbeide der som sykepleier i 1996, og fra 2014 som avdelingssykepleier.
I 2019 ble hun assisterende enhetsleder i enheten for helse og omsorg, og i vår tiltrådte hun som leder for den nye enheten omsorg og mestring, etter at helse og omsorg og tjenesten for funksjonshemmede hadde blitt slått sammen.
FAKTA: Avviksmeldingene
- Lokalpolitiker og pårørende Hanne Nora Nilssen har fått innsyn i et stort antall avviksmeldinger knyttet til pleietjenesten i Alstahaug kommune, de fleste fra sykehjemmet på Åsen i Sandnessjøen.
- Ifølge en journaloversikt dreier det seg om 928 meldinger fra perioden 1. januar 2020 til 31. juli 2021.
- Avvikene gjelder mange typer forhold, fra pasienter som har falt eller opptrådt aggressivt overfor helsepersonell, til feilmedisinering, for lav bemanning og pasienter som har blitt liggende lenge uten stell.