Bergingen av den tyske ubåten U-834 i Skagerrak gjorde Høvdings navn kjent over hele Norden. Vraket var fylt av verdifulle råvarer fra Det fjerne Østen.
Artikkelen ble første gang publisert i Helgelands Blad, august 2020.
Da kapteinløytnant Oskar Herwartz 3. april 1945 sakte tok ubåten U-843 inn på Bergen havn, visste han at det hele var over.
Han og besetningen på 57 offiserer og gaster hadde forlatt den japanske basebyen Djakarta i Indonesia i begynnelsen av desember året i forveien, og med håp i hjertene brukt fire måneder på reisen rundt Kapp det gode håp til Norge. Men hos havnemyndighetene fikk han vite at Berlin sto i brann, Wehrmacht var tilintetgjort og krigsindustrien lå i ruiner. Nazi-Tyskland sto foran et totalt og ydmykende nederlag. Om få dager ville krigen være slutt. Herwartz var kommet for seint.
De dyrebare råvarene han hadde fraktet fra Østen, ville ikke få noen som helst betydning for utfallet: 144 tonn wolfram, molybden, tinn, rågummi, kaffe, kinin og ett tonn opium til fabrikantene av smertestillende medisin.
Undergangen
Undergangen kom seks døgn seinere. Herwartz håpet å nå Kiel og listet seg 9. april 1945 mot Læsø fyrskip utenfor Frederikshavn. Men RAF behersket luftrommet over Skagerrak, og U-843 ble angrepet av en Mosquito jagerbomber med missiler og maskinkanoner. Tårnet og akterskipet ble gjennomhullet, og store mengder vann fosset inn.
1200-tonneren sank på 52 meters dyp. 44 av besetningen omkom, bare 14 ble reddet.
¤ Helgelands Blad skrev i 2012 at U-843 dannet utgangpunktet for det berømte filmdramaet «Das Boot», med regi av Wolfgang Petersen.
Sagnomsust skatt
I alle år etter krigen gikk ryktene om den sagnomsuste millionskatten fra Det fjerne Østen om bord i den tyske ubåten ved Læsø, og danske dykkere, skraphandlere og eventyrere gjorde talløse forsøk på å lokalisere vraket.
Det ingen visste var at Milorgs gamle telegrafist, Einar Høvding, hadde gått i kompaniskap med mannen som ble kalt Norges største økonomiske krigsforbryter, skipsmegler Ditlef Lexow, som nettopp var løslatt etter å ha sonet en dom på åtte år for langvarig og systematisk bistand til fienden.
Samarbeid med krigsprofitør
«Tiltalte har vært en av vårt lands aller største profitører under okkupasjonen,» het det blant annet i dommen.
«Hans appetitt på tyske oppdrag har tilsynelatende vært nærmest umettelig. Han synes på det nærmeste å ha vært blottet for enhver nasjonal hemning i denne henseende.»
Som megler, agent og befrakter hadde Lexow vært en nøkkelmann for tysk shipping under krigen. Under opphold i Tyskland på 30-tallet hadde han blant annet jobbet som avdelingssjef i Bugsier und Bergung, et selskap med store oppdrag i Norge under krigen.
Lexow hadde et nettverk av forbindelser i det tyske sjøfartsmiljøet, der mange reformerte krigsoffiserer nå var i ferd med å skape seg nye karrierer. Det gjaldt for eksempel slagskipet Tirpitz’ førsteoffiser, kaptein Heinz Assmann, som hadde vært krigsmarinens forbindelsesoffiser i Hitlers hovedkvarter og siden ble et sentralt medlem av Hamburgs byråd.
For Einar Høvding var Lexow uten tvil en meget betydningsfull samarbeidspartner.
Mot klimaks
I 1958 gikk kappløpet om U-843 mot klimaks. Mange danske grupperinger mente at vraket var lokalisert, og gjorde seg klar til å heve ubåten.
De hadde ikke regnet med Høvding og Lexow, som i København dro fram en kontrakt med den vest-tyske stat som ga dem enerett til skatten. Mens forhandlingene ennå pågikk om prosenter og posisjoner, løp ilmeldingen inn fra Frederikshavn: en armada kranfartøyer og slepebåter fra Bugsier und Bergung var ankommet Læsø og hadde allerede festet vaiere til vraket.
«Vi ba om å få snakke med Einar Høvding da vi ankom selskapets skip Vegafjord, men fikk kun hans bror Finn i tale,» fortalte en investor, som hadde tapt tusener på prosjektet.
«Min bror er i Oslo, og hva vil De her? spurte han. Jeg sa: Jeg vil ta arrest i U-834! Han flirte hånlig. Da besetningsmedlemmene begynte å innta en truende holdning, fant vi tiden inne til en rask retrett.»
Einar Høvding ga selv et kontant svar til danskene: «De kan like gjerne gjøre krav på månen!»
Pen gevinst
Det intakte, men overgrodde vraket av U-834 ble tauet til Moss og tømt for verdisaker før det gikk til opphugging i Sandnessjøen.
Verken Lexow eller Høvding offentliggjorde noensinne hva de hadde tjent på operasjonen, men wolfram, molybden og opium var høyt etterspurte og kostbare råvarer på det internasjonale markedet for metaller og medisiner. Anslagene varierte mellom to og 17 millioner kroner. Det tilsvarer 28 og 235 millioner kroner i dag.
Selv etter å ha dekket kostnadene og delt utbyttet med den vest-tyske stat, må gevinsten ha vært betydelig.
¤ Helgelands Blad skrev i 2012 at ubåten bar på 10 tonn rågummi, 115 tonn med tinn, 9 tonn Wolfram, 10 tonn molybden, 500 kilo kinin og koffein, sammen med 200 kilo opium. Lastens verdi ble i samtiden anslått til 60 millioner D-mark, hvorav Høvding fikk 1,6 millioner i fortjeneste. «Andre mener fortjenesten var langt høyere», skrev Helgelands Blad.