«Jo det er nok, det blir 40% det da!» sa gutten.
Han løste problemet, da jeg på elsykkelturen utbrøt «Oi, det er bare to streker igjen på batteriet!».
Samtidig slo det meg at dette var en mulighet til å snakke matematikk. Så minnet jeg om at «hele batteriet er jo 100% sant», men så er det delt opp i bare fem tjukke streker på displayet, hvor mange prosent er det liksom inni hver strek da? Og hvor mange prosent har jeg igjen nå da?
Dette diskuterte vi, og åtteåringen tenkte. Og han fant etter hvert ut at det ble 20% i hver, og at 40% var mer enn nok til å komme oss hjem fra turen.
Barn kan resonnere slik, med en voksen eller andre barn som støtte. Man snakker, tegner, prøver og feiler for å hjelpe tenkingen. Likevel blir matematikk vanskelig for mange i slutten av barneskolen, når man jobber med deling, brøk og hundredeler/prosent.
Hvorfor det?
Hvis du spør et enda yngre barn om de liker matematikk så vil spørsmålet ikke gi mening. For barnehagebarn er matematikk en del av leken. Det handler om å klare å sette en tallerken til hver stol, å telle til 20 i gjemsel, å forstå et kart i et spill eller å dele opp en bolledeig i åtte like deler. Dette ønsker barn selv å få til.
Og de tenker ikke på det som matematikk. Når vi senere bygger på disse erfaringene og lærer barna mer sammensatt regning og hvordan bruke dette til å løse problemer, kalles timene matematikk.
I språk må nye ord oversettes, og slik er det også i matematikk. Det er derfor skolen og læreren også må jobbe mer når barn sliter med matematikken, oversettelsesjobben må gjøres.
Nye ord og begreper må jobbes med konkret, sånn som erfaringer med batterier eller spill-figurer som har 100% som maks, før man kan gå over til tegninger og brikker, og til slutt innføre rene matematikksymboler og matematikkord.
Det er krevende for lærerne å tilpasse og sikre at alle barn har de sentrale erfaringene før oversettelsen kommer, og deretter å gi dem som trenger det flere runder med oversettelser. Helt til slutt av et slikt læringsløp kommer automatisering, der man «driller» for å forsterke hukommelsen og gjøre deg til en effektiv regner, på for eksempel ganging.
Men denne drillen har ingen verdi hvis du ikke selv har forstått hva gangetabellen er. Og noen klarer aldri å huske tabellen, selv om de vet hva ganging er.
Det er derfor mange steder underveis at en elev kan miste kontakten med faget, og, som vi sier i dag, havne i en matematikkvanske.
Med dette mener vi at barnet HAR ikke en vanske; man ER i den, og de fleste kan derfor også komme seg UT av den.
Å komme seg ut av den krever en lærer som forstår hvor vansken ligger. Også på videregående skole jobber vi med grunnleggende matematikk som mange elever av ulike grunner ikke har lært. Og en oppgave om elsykkelbatteriet kunne likeså godt vært brukt i første klasse praktisk matematikk på videregående.
Varierte metoder i klasserommet gjør at elever opplever mestring – og glede.
Denne gleden kan også vi som foreldre overføre, ved å være positive til faget, og fange opp slike sjanser til gode matte-samtaler i hverdagen eller i sommerferien.
Alle kan lære mer matematikk i slike gylne øyeblikk, også vi voksne!