Jeg er stolt av byen min.
Jeg er fornøyd med de offentlige tjenestene.
Sykehus, skoler. Og så videre. Byen vår er et knutepunkt for båt og ferge og buss. Fly og hurtigrute. Verdens navle, ikke sant. Alle veier fører til Sandnessjøen.
Eller det er vel det vi egentlig ønsker oss.
Sentrum av Sandnessjøen er blitt ganske trivelig, hvis jeg bare overser høymole (hæmulæ), litt skrot og rot og usystem her og der. Butikkene er bra. Meget bra. Vi har Kulturbadet. Vi har Stamnes Arena. Vi har festivaler, messer og Kaia. Gode restauranter og trivelige kaféer. Flott hotell. Det skjer ting i byen vår.
Vi har veldig mye bra!
Vi har byhavna og nærheten til sjøen. De Syv Søstre og flott utsikt i alle himmelretninger. Vi liker å bo her, og vil gjerne ha flere tilflyttere, turister og besøkende hit. Og vi har verdens største potensiale til å få til det vi vil. Vi har klart det før.
Det er bare en ting vi mangler. Ei bystrand!
Mosjøen har fått sin bystrand med fjæresand, benker, grillplass og ja, – palmer. Bystrender popper nå opp over det ganske land. Ved nedlagte verksteder, på steinfyllinger og der det før var råtne kai. Noen har virkelig skjønt moderne byutvikling. Bergen får ved Store Lungårdsvann. Oslo ved Operaen i Bjørvika. Steinkjer. Tenk, Nordfjordeid er blitt det nye Barcelona. Til og med Førde får. Mens vi bare sitter her. På hver vår monsterterrasse, og det er godt nok for oss, liksom.
Når jeg ser på hva de flotte og godt besøkte bobil-fasilitetene i Sandnessjøen småbåthavn gjør for campere og for oss som bor her, så tenker jeg at vi kan ikke la være. Når jeg ser ungdom, hybelboere og studenter vandre gatelangs på leiting. Vi kan ikke la det være. Når jeg ser fortettingen i sentrum med barnefamilier og andre som mangler uteareal fordi de leier leilighet.
Vi kan bare ikke la være.
Det er på tide å etablere ei bystrand i Sandnessjøen. Et sted for å samles og møtes. Et offentlig og vakkert sted der livet kan nytes. Sitte på benk eller slenge seg ned på en plen eller slumre litt på et pledd med skjellsand mellom tærne, kanskje. Lese ei bok. Kanskje en badstue på et berg. Et stupebrett. Ei betongstrand går helt fint for meg – tilgjengelig for alle i byen vår. En ny arena for felleskap. For å grille litt. Skravle. Kaffe på termos. Spise medbragt matpakke eller ferske reker kjøpt i byhavna. Rekreasjon og uteliv. Det er vi allerede ganske gode på sånn helt privat – men tenk hvor mye bedre vi kan bli i lag!
Og jeg har trua. På at noen med drivkraft lanserer en fantastisk idé. At politikerne regulerer og prioriterer. At sponsorer stiller opp. Og dugnad – ja, jeg stiller. Tenk om vi alle tar i et tak for å skape noe nytt som vi kanskje ikke visste at vi trengte.
Ei bystrand!
Sandnessjøen – kystbyen midt i hjertet av Helgeland. Øya med vann på alle kanter. Byen med rikelig flotte og urealiserte sjøareal som potensielt rekreasjonsområde for oss innbyggere – både små og store – på Stamnes, i Vågen, i Ura – ja, hvor som helst, egentlig. Vi mangler absolutt ei bystrand i byen vår.
Er det ikke bare å kjøre på, folkens?