Stille natt, hellige natt,
far har statspolitiet tatt.
Ingen vet hvor de førte ham hen,
ingen vet om han kommer igjen.
«Få på deg klærne fort»,
sa de, og førte ham bort.
Jula har gitt grunnlag for så mange slags «feiringer» og fortellinger.
Som for eksempel det siterte diktet av Arnulf Øverland, skrevet på den velkjente julesalmen «Glade jul…». Han skrev det i begynnelsen av krigen i 1940, etter at mange var «ført bort», og like før han selv ble tatt, og havnet i tysk fangenskap der han tilbrakte store deler av okkupasjonen. Et opphold som dessverre på mange måter ødela ham både som menneske og dikter.
Men ondskapen tar sjelden juleferie.
Mange var det nok som reagerte på Øverlands (mis)bruk av en kjær julesalme. Man skal som kjent ikke tukle med hellige ord og formuleringer. Men de fleste glemte i sin vrede over «hedningen» Øverland at hans tekst ikke var mer utro mot originalen enn den versjonen som hadde levd på folkemunne i Norge etter at presten Gustav Jensen, en av de sentrale skikkelsene i norsk kirkehistorie, «radbrekte» originalteksten til Joseph Mohr.
Joseph Mohr var prest i en kirke nær Salzburg. Og ifølge legendene, var orglet i kirken så møllspist og falskt at man julen i 1818 ikke maktet å få en ren tone ut av det. Dermed mente Mohr at menigheten fortjente noe nytt og bedre til nyttårsmessen. Han hentet fram en tekst han hadde skrevet et par år tidligere, oppsøkte sin gamle venn Franz Gruber, og ba ham lage en melodi som kunne spilles på gitar til sangen.
Og sånn ble en av våre mest brukte julesalmer til.
I mange år levde imidlertid «Stille nacht, heilige nacht…» under psevdonym og dekknavn i norsk kirkebevissthet. Mens originalen flommer over av saft og kraft og poesi, ga den norske Gustav Jensen-versjonen bare grunnlag for fleip og barnlig glede over å stadig finne nye spenstige rimord. I min barndom dalte for eksempel alltid englene ned i vedskjulet hos naboen, hvilket alltid ga grunnlag for det retoriske spørsmålet: hva har de nå der å gjøre?
I 1990 var også sjefen for Kirkelig Kulturverksted, Erik Hillestad, blitt lei av den forkvaklede julesalmen, og laget en versjon som var tro mot originalen til Joseph Mohr. De nye ordene ble en suksess med SKRUK, og senere har englene stort sett fått være i fred i sitt skjul. Selv forlot jeg Gustav Jensen tidlig.
Jeg var nemlig så heldig å oppdage Mahalia Jacksson tidlig i livet, og selv om jeg aldri lot meg overbevise av historien, vil man aldri være uberørt av Mahalias inderlige foredrag.
Men dessverre er det nok Øverlands versjon som fortsatt har mest for seg, og som dessverre skildrer en sann virkelighet. Også i dag blir «far» og hans venner dratt med av et korrupt politi som «bare gjør jobben». Også i dag blir mennesker torturert og drept fordi de våger å stå opp mot ondskap og urett.
Og fortsatt er ikke menneskene kommet lenger enn at vi aksepterer galskapen fordi vi/noen tjener godt på at urett og ondskap får utfolde seg ustraffet.
Og dessverre virker det fortsatt som om den hellige familie, til tross for all hyllest som i disse dager sendes opp til dem, ikke har tenkt å gjøre noe med problemene. Jeg er derfor redd for at vi også i 2022 blir nødt til å ta oppvasken selv. Hvis vi ønsker at verden skal bli et bedre sted å leve. Så la meg derfor slutte slik jeg ofte har gjort i mine førjulsepistler.
Med sluttordene i The Christmas Song, og hør gjerne Nat King Coles inderlige foredrag for ditt indre øre.
And so I’m offering this simple phrase
To kids from one to ninety-two
Although it’s been said many times, many ways;
Merry Christmas to you!