Man må antagelig være vel etablert i Høyre og godt isolert mot fornuft, for å finne et snev av troverdighet i innlegget til Jarle Vang og Stig Tore Skogsholm (JV/STS) i HB 27. august.
Ikke gjøre noe
Deres primære (og eneste) budskap er at man kan ikke gjøre noe som helst for å få Høgskolen på Nesna gjenetablert, hvis ikke styret vil det. Vi kan altså slutte at det er tilfeldig sammensatte styrer i norsk offentlighet som bestemmer utviklingen i landet. Og enda insisterer Høyres kandidater at årets valg handler om at Høyre og bare Høyre kan og vil lede utviklingen i rett retning.
Vilje
Å bedrive politikk er «å ville», underforstått, å styre etter viljen og målet. I denne saken er målet å få gjenreist Høgskolen i Nesna. Og viljen til gjenoppretting av HiNe er åpenbart sterk. Men Høyre-regjeringa kan ikke, (vil ikke?) nå målet fordi et tilfeldig styre, opprettet av den samme regjeringa som nå abdiserer i denne saken, bestemmer. Ser ikke de to at dette resultatet skyldes vedtatte lover og regler.
Hvem som var med på lovvedtakene er uinteressant. Poenget er at vedtakene er gjort av Stortinget. Altså kan Stortinget, hvis et flertall ønsker det, bestemme at institusjonenes styrer ikke kan bestemme hvor det skal være høgskoler/universiteter. Altså vedta en lov som tilfredsstiller JV/STS’s og mine ønsker for HiNe.
Patetisk
Det er ikke så lite patetisk når de to skriver: «Nesna-saken var en skrekkelig beslutning.» Hvor mange andre «skrekkelige beslutninger» vil de to være med på, og akseptere, fordi Høyre ikke ønsker å styre landet?
Martin Jøsevold