Rune Blix Hagen presenterer i Avisa Nordland 13/7 noen navn som skal få oss til å tro at han og Kåre Hansen har stor faglig støtte i sin demonisering av dikteren Petter Dass.
Det Blix Hagen «glemmer» å nevne, er at det på den andre siden av banen er mange skeptikere, ikke minst 2-3 av hans egne kolleger ved Universitetet i Tromsø, bl.a. professor Einar Niemi og professor Narve Fulsås, som ved flere anledninger har satt store spørsmålstegn ved de vitenskapelige metodene og argumentasjonen til så vel Blix Hagen som Kåre Hansen.
Like skeptisk er professor Jon Haarberg (UiO) som i en anmeldelse av Kåre Hansens bok (Edda 2007) foreslo at boka burde brukes som pensum i historisk metodelære, men da som eksempel på hvordan historieforskning ikke skal drives.
Imitasjon?
Blix Hagen trekker fram Hanne Lauvstads doktoravhandling som plasserer Nordlands Trompet i forhold til klassisk diktning. Lauvstad oppfatter Petter Dass’ skildring av Nord-Norge som sterkt preget av imitasjon, ja, hun går så langt som å hevde at det var gjennom lesning av romersk poesi at Petter Dass oppdaga Nord-Norge.
Dette er jo en besynderlig teori: Hvorfor måtte Petter Dass lese romerske dikt for å oppdage sitt eget Nordland, kunne han ikke bare se ut av vinduet?
I Lauvstads avhandling blir to dimensjoner av Nordlands Trompet borte: For det første forfatterens nyskapende originalitet som kunstner, for det andre hans synliggjøring av Nord-Norge. Usynliggjøringa av Nord-Norge kan forstås som en tydelig del av statens hersketeknikk, en hersketeknikk verken Lauvstad, Blix Hagen eller Kåre Hansen er interessert i å påpeke eller drøfte konsekvensene av.
Men ved å overse den statlige undertrykkinga av Nord-Norge, er det jo Blix Hagen selv som havner i en a-politisk, romantiserende forståelse av Petter Dass!
Tungt skyts!
I seinere tid har Blix Hagen og Kåre Hansen måttet tåle tungt skyts fra PD-spesialisten Ivar Roger Hansen og fra barokkspesialisten Ronny Spaans ved Universitetet i Bodø.
I en grundig artikkelserie har Spaans påvist hvordan Petter Dass var en del av den protestbølgen som etter hvert samlet seg mot de ydmykende handelslovene som lot borgerne i Trondheim og hanseatene på Bryggen i Bergen ha enerett på eksport av fisk. Takket være denne protesten tok omsider denne utpininga av Nord-Norge slutt, etter 300 år, og handelssteder som Kjerringøy og byer som Bodø kunne etableres. Det gjorde ikke nødvendigvis hverdagen for allmuen romsligere, men langt mer av overskuddet ved fiskeriene ble værende i landsdelen.
Frigjøringa
Denne gradvise frigjøringa av Nord-Norge var Petter Dass en viktig del av. Dette er Blix Hagen og Kåre Hansen dessverre helt likegyldige til. Og de er helt uten respekt for den dikteren som tydeligst satte ord på Nord-Norges ydmykende status som uselvstendig koloni. All respekt for Petter Dass avfeies som gammeldags nasjonalromantikk.
Vi har riktignok en sterkt nasjonalromantisk tradisjon i synet på Petter Dass, men den gamle begeistringa for dikteren er nå blitt kombinert med en moderne og ideologikritisk forståelse av dikterens protest mot den gamle undertrykkinga og usynliggjøringa av Nord-Norge. Både undertrykkinga og usynliggjøringa kan man forstå som utslag av statlig hersketeknikk: Usynliggjøringa av motstanderen er et velkjent herske-grep, og i sin protest mot usynliggjøring av Nord-Norge gjorde Petter Dass en unik innsats, en innsats det er all grunn til å feire.
Også i dag!
Petter Dass som progressiv kraft
Blix Hagen synes å oppfatte seg selv som en ung og opprørsk og progressiv pioner i synet på Petter Dass. Men det han vel en gang trodde var moderne og progressivt, er for lengst blitt grundig akterutseilt. Han og Kåre Hansen må gjerne fortsette med å angripe den hundre år gamle nasjonalromantikken, men den er jo for lengst død! Forståelsen av Petter Dass har gått videre!
Petter Dass er stadig en progressiv kraft i landsdelen: Hans sterke og treffende tekster kunne i sin tid brukes som slagord i debatten om EF, og det skulle ikke forundre meg om hans tekster snart vil bli brukt i kampen for en nordnorsk jernbane, med godsvogner på vei sørover, fulle av fisk:
Fisken i Vandet,
det er vores Brød,
Og miste vi hannem,
da lide vi Nød,
Og jammerlig nødes at sukke!
Nils Magne Knutsen