I et leserinnlegg i HB ironiserer tidligere ordfører gjennom mange år, Anne Sofie Sand Mathisen (ASSM), over samferdselsløsninger i Herøy og Dønna, under tittelen: Nytt drømmescenario om fastlandsforbindelse.
Ingen drøm
Nei, det er ikke noe nytt drømmescenario, det er det samme gamle. Det som du fikk malt så flotte malerier av for en 5-6 år siden.
Som du var så begeistret for, og som henger på kommunehuset den dag i dag. Men det er satt inn i ei ny tid i lys av ny teknologisk utvikling for veiløsninger.
I det lyset er 5-6 år lang tid. Og så er det malt med litt «nye koster» som har satt seg fore å søke å finne felles samferdselsløsninger mot fastlandet for de to kommunene
Roser Herøy og Dønna
Når det dreier seg om politiske løsninger, så er det ikke brubygging det som preger dagsorden på Helgeland for tida, uten å gå dypere inn i det. Jeg vil derfor rose ordførerne i Herøy og Dønna og for den saks skyld også de andre ordførerne i regionen for å se på «gamle» løsninger på nytt.
For også og tørre å trø litt utenfor de oppgåtte stier og skillelinjer, for å søke å finne løsninger vi kan samarbeide og stå sammen om. Det gjør oss langt mer slagkraftig i kampen om knappe veiressurser.
Konstruert argument
Hvor tidligere ordfører har sine kilder vites ikke, men hennes bruk av stråmenn i argumentasjonen er utbredt. Hennes ambivalente forhold til skisser er kjent, men hvis kildegrunnlaget er skisser som HB laga i en reportasje, så er nok de grovmaska illustrasjoner mer enn arbeidstegninger.
Ingen oppegående folk i dag vil foreslå et ferjeleie i en værutsatt fjellhammar verken på Skorpa eller Stamnes. Her konstrueres det argumenter det mot ei løsning som ingen har uttalt de vil ha. I Sandnessjøen har vi utmerkede ferjeleier som fortsatt må kunne brukes, og i Lauvøysundet er det vel omtrent tilsvarende smult som i Bjørnsvågen.
Spør de unge
Nå kan det jo virke som om ASSM har slått seg til ro med samferdselsløsningen vi i dag har over Bjørn, både med Møysalen og med frekvens.
Men spør vi de unge, noe Dønna kommune har gjort, er en klar forutsetning for å flytte tilbake til Dønna etter endt utdanning, bedrede kommunikasjoner. Ei voksende reiselivsnæring og havbruksnæring fordrer også endringer.
Gjeldende vedtak i Dønna er at vi går for en to-fergeløsning som erstatning for Møysalen. Og en klar forventning om en bedre ressursutnytting i form av økt frekvens. Dette må komme til uttrykk i den forestående anbudsprosess.
Så er det også en forventning om at vi får et hovedsamband over Bjørn. Men før det kan stå klart er det mange bruer som må bygges, noe som slås fast i det vedtak som Dønna kommunestyre gjorde I sak 32/15, under ASSM sin ledelse og som ble enstemmig stadfestet i vedtak i sak 19/20 i februar 2020.
Kan vi imidlertid med den forestående utredning komme opp med et alternativt beslutningsgrunnlag, der man kan få til et fellessamband med kort ferje til Sandnessjøen over Skorpa og en kostnadsakseptabel fastlandsforbindelse på lengre sikt i form av flytebru, hilser jeg det velkommen.
Våren 2021
Så er det sant at utredninger tar tid. Utredninga må skje i løpet av de første månedene i 2021, om vi skal lykkes i å få innarbeidet prosjektet i Regional Transportplan, RTP. Den tid må vi ta oss for å finne de beste løsningene.
Kostnadene med veibygging er i dag enorme, og selv om 100 millioner er mye penger vil det ikke rekke særlig langt i forhold til total opprustning av FV 828, stipulert til 1.1 mrd. i KVU 2015. Derfor er det en god strategi å søke fullfinansiering nå. Dette er også en strategi som fylkesråden er informert om, og stiller seg positiv til og bekrefter at de bevilgede midlene til FV 828 kun er skjøvet i tid.
Så får vi se hva det innebærer og om det er behov for å gjøre nye/endrede vedtak. Da kan vi også begrave det mørke tunellalternativet for godt, til manges store begeistring.
Skal vi få storsamfunnet til å putte penger inn i veiprosjekter, må vi sikre oss lokalt omforente løsninger som er framtidsrettet og kommer hele regionen til gode, og ikke bare vår egen lille andedam.
Yngve Skei
Dønna SV