Åpent brev til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.
Røe Isaksen svarer på innlegget her
Jeg hadde forventet at du kunne forstå og håndtere NAV og lovverket, om AAP og karenstid bedre og hvordan det fungerer i praksis.
Forslag nedstemt Forslag fra Ap, Sp og SV: Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med arbeidsavklaringspenger og fremme forslag for Stortinget for å sikre at brukere som ikke er ferdig avklart, ikke blir stående uten inntektssikring i oppfølgingsløpet. Forslaget ble nedstemt.
Her er svaret ditt:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med arbeidsavklaringspenger «…» Jeg vil presisere at alle personer med nedsatt arbeidsevne har rett til oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV), og endringene i regelverket fra 2018 har ikke svekket denne retten. Det finnes også alternative stønader til livsopphold for denne gruppen som tiltakspenger, kvalifiseringsstønad og økonomisk sosialhjelp. En del av vurderingen av konsekvenser av regelverksendringene, vil være å forsøke å belyse hvilken oppfølging og inntektssikring personer som ikke har rett på arbeidsavklaringspenger får. Jeg kan forsikre forslagstillerne om at effektene av regelendringene følges nøye. Dersom det er behov for justeringer vil regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
«Jeg vil presisere at alle personer med nedsatt arbeidsevne har rett til oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV)».
Med nedsatt arbeidsevne – men de som er syke og ikke har arbeidsevne?: Ja rett til oppfølging… Og det betyr? Samtaler? Penger?
For syke for jobb
«Det finnes også alternative stønader til livsopphold for denne gruppen som tiltakspenger, kvalifiseringsstønad og økonomisk sosialhjelp».
Tiltakspenger kan være å få dekket reiseutgifter som er knyttet til et tiltak. Hvis du deltar på tiltak gjennom Kvalifiseringsprogrammet.
Kvalifiseringsstønader er et tilbud om oppfølging og arbeidstrening. Dette kan man få opptil 1 år og målet er å komme seg i aktivitet og arbeid.
Økonomisk sosialhjelp er en midlertidig stønad. Du bør vurdere om du har andre muligheter til å forsørge deg selv, som for eksempel være gjennom jobb, andre inntekter eller egne midler.
For dem som kan jobbe litt er det bra. MEN de som er for syke til å jobbe, om det er arbeidstrening eller tiltak, faller utafor disse stønadene. Dem har ikke disse rettighetene. Og skulle dem søke økonomisk sosialhjelp, må dem altså forsørge seg først på oppsparte midler eller selge huset og bilen. Er man gift, kan man lene seg på ektefellen.
Dette er IKKE greit.
For de veldig unge, som leier en leilighet og ikke har hatt mulighet til å spare opp midler, vil økonomisk stønad være til noe hjelp. Men de kan også havne i karenstid på et år, og vil da en midlertidig løsning holde?
Eksempel
Enn dame på 40 år som for 10 år siden kjøpte seg en leilighet, er enslig eller alenemor og ble syk. Hun betaler kanskje 10.000 pr. mnd. på huslånet. Hun må selge huset for å overleve og må finne seg noe rimeligere… eller bilen hun er avhengig av for å komme seg til butikk eller lege, fordi det går bare to busser i døgnet der hun bor. Må altså selge den, for å få økonomisk sosialhjelp, skulle hun være så uheldig å ikke være ferdig avklart på AAP og havne i karenstid. Er dette greit?
Hadde hun vært gift, kunne ektefellen gi henne lommepenger, men måtte betale alt alene ellers. Er det greit?
Har man barn man forsørger, går det veldig ut over dem. Er det greit? Noen må kanskje flytte, fordi man ikke har eller får penger. Er det greit at dem må flytte fra sin mamma eller pappa og bo hos noen andre, fordi andre har mer penger?
Kan endre
Du sitter med mye myndighet og makt. Du kan endre dette. Dette er DIN jobb. Du har et ansvar. Du skal snakke for dem som ikke kan heve stemmen.
Vi trenger en arbeid- og sosialminister som hører, lytter og handler på folkets vegne. Mange tusen mennesker vil stole på deg. Du har denne myndigheten.
Og jeg, på vegne av alle de som er rammet av denne saken, ønsker du skal gjøre en jobb for akkurat dem.
Klarer du det?
Elisabeth-S. Olsen