Kommentar til lederartikkel i Aftenposten 14. oktober.
Aftenposten er bekymret for kvaliteten når Nesna gjenopprettes.
Jeg ville vært mer bekymret for avisens selektive kildetilfang og manglende evne til å behandle folk likt.
Redaksjonen etterlyser en statlig utredning.
Det gjorde man i Nordland også før nedleggelsen i 2019. Jeg kan ikke huske at Aftenposten støttet dette kravet da.
Hvorfor ikke sjekke
Stemmer det at nedleggelsen skyldtes lav attraktivitet og svak faglighet?
I så fall: Hvorfor tror ikke Høyre, FrP, Venstre og KrF i Nordland på dette? Hvorfor ikke sjekke hva et enstemmig Nordland fylkesting har krevd flere ganger angående Nesna? Hvorfor tror ikke næringslivet på Aftenpostens påstander? Hvorfor ikke spørre for eksempel Aino Olaisen, eier av Nova Sea og initiativtaker til utviklingsprosjektet Framtidens Distriktskole? Kan det skyldes at alle disse skjønner at nedleggelsene er konkurransedrevet, og primært handler om å styrke universitetsstatus for Bodø og Levanger?
Badestudier
Fra 2013 brukte Aftenposten skjellsordet «badestudier» om Nesna, som ble gjort til latter for lurvete kvalitet og akademisk forfall.
Lederen er nå negativ til samlingsbasert undervisning på Nesna.
Hvorfor skriver avisa ellers positivt om at utdanning må bli tilgjengelig for folk i ulike livsfaser?
Kan det skyldes at Aftenposten har gjort Nesna til et symbol løsrevet fra fakta eller likebehandling, lenge før Vedum og Støre?
Raymond Lillevik
lektor
[1] Aftenposten mener: Studentene bør ikke ofres på distriktspolitikkens alter