Det skjer mye positivt på Helgeland i disse dager. Nye, spennende industriprosjekter i Rana og i Vefsn skaper optimisme og framtidstro. Dette har ikke unngått Helse Nords oppmerksomhet.
I sitt saksframlegg til styremøte 27. oktober mener Cecilie Daae at en forventet forandring i demografi og samferdselsmønster på Helgeland bør få betydning også for hvor det nye hovedsykehuset skal plasseres.
Hun glemmer imidlertid en svært viktig faktor i sin begrunnelse for fremdeles å ønske en tomt plassert i «omegn»: Hun glemmer (?) å nevne at kysten har, og er inne i, en minst like stor og rivende utvikling som den som er forespeilet på innlandet.
Helgeland er en svært viktig region innenfor Norges største fornybare eksportnæring, havbruksnæringen. Denne næringen er inne i en voldsom ekspansjonsperiode.
Næringen har allerede passert prosessindustrien på Helgeland (Rana og Vefsn) i eksportverdi (selskapene på Lovund alene eksporterer for mer enn Celsa (Mo) og Alcoa (Mosjøen)). Og det er milliardinvesteringer i hopetall på gang (nytt slakteri på Lovund, landbasert laksanlegg på Træna, ditto i Rødøy (Gigante Salmon) og på Nesna (Langsetvågen), settefiskanlegg i Sandnessjøen, for å nevne noen.
Dette betyr at det vil bli hundrevis av nye arbeidsplasser langs kysten, der avstanden til akuttsykehuset er lenger og mer krevende når liv står på spill enn ved industrianleggene i Vefsn og Rana.
Sandnessjøen er et viktig knutepunkt for oljerelatert virksomhet (Aker Solutions, men også forsyningsbasen ASCO). Byen er imidlertid også regionsenter for kystbefolkningen. Det er faktisk livsviktig for oss kystbeboere å ha et sykehus med en beredskap som er rettet mot både kystbefolkningen og vår kystindustri.
I siste styremøte i HN kastet man ballen tilbake til HSYKs styre for at de skal ta stilling til hvor et tredje alternativ til sykehustomt skal ligge – i omegn eller Sandnessjøen?
I denne situasjonen er det selvsagt på sin plass at politisk ledelse i Alstahaug kjenner sin besøkelsestid og går ut på banen og argumenterer helhjertet overfor HSYKs styre for at den tredje sykehustomta man skal ta stilling til, skal ligge i Sandnessjøen. Det er mye faglig bagasje å støtte seg til her, bl.a. Swecos rapport som rangerer tomter i Leirfjord langt etter de som er vurdert som gode tomtealternativer i Sandnessjøen.
Når Cecilie Daae også presterer å bruke det nye redningshelikopteret (som man ved en fadese har kjøpt inn), som argument for at man må tenke seg nøye om før man velger tomt, får det hele et litt komisk skjær. Hilde Rolandsen påpekte da også i styremøtet at slike redningshelikoptre bare brukes i en forsvinnende liten del av utrykninger.
Vi har redningshelikopter og ambulansefly stasjonert i Brønnøysund, og det er disse som i de aller fleste tilfeller settes inn når det står om liv. Jeg for min del synes Cecilie Daae heller burde innlemmet KYSTENS behov for beredskap – som et hovedargument i argumentasjonen om hovedsykehusets plassering.
Bjørg Stemland