Miljøpartiet de grønne (MDG) har fått oppmerksomheit i forbindelse med nye Mo i Rana lufthavn og miljø. Satt litt på spissen hevder de at verden må slutte å fly og komme seg ned på landjorda. Kanskje har de enno håp om at Stortinget vil avblåse flyplassbygginga.
Hybrid
Når eg diskuterer miljø ser eg framover, eg prøver å finne de teknologiske og økonomiske driveran på det området eg diskuterer. For småfly ser eg at batteri kan bli den nye drivstofftanken, men hittil er kapasiteten under 20 passasjera. For hybridfly kan kapasiteten aukes, kanskje 80-seters, men de blir ikke co2-nøytrale. Uansett er det begrensa etterspørsel etter slike fly.
Når det gjelder de store flyene som bærer internasjonal luftfart, er situasjonen en helt annen. Ingen har turt å ta fram et scenario der innenlands luftfart i Europa eller USA tvinges over å 80-seters fly, tog, buss eller bil. Det er fordi det ikke kan kombineres med det vi oppfatter som et moderne samfunn. Og for de store flyene er syntetisk drivstoff og hydrogen de kjente teknologiske løsningene.
Utviklingen
Syntetisk drivstoff er allerede å oppdrive, og det produseres med innsatsfaktorene co2 (!) og hydrogen. Det kan fylles på den flyparken vi har, men prisen ligger langt over betalingsevnen. Da er hydrogen langt mer aktuelt, når det produseres uten co2-utslipp.
Energimyndighetene i California antar at hydrogen og bensin vil ha samme pris per energienhet i 2025. Et fly som lagrer og forbrenner hydrogen, krever andre sikkerhetsforanstaltninger enn de som er kjent i dag, men det er enorme økonomiske krefter som skyver denne utviklinga.
Rekkevidde
Avinor er sikkert involvert i meir enn eskapader med toseters batterifly, men uavhengig av dem foregår det ting i Rana som er svært viktig for den framtidige, bærekraftige luftfarta. Celsa Armeringsstål as skal gå over til å fyre valsene med hydrogen laget på vannkraft, og denne produksjonen kan utvides til også å omfatte fly. Så den dagen hydrogenflyet kommer, er Mo i Rana klar.
I dag ser det ut som rekkevidden til hydrogenfly blir opp mot 10.000 km, mot fossilfly som presterer opp mot 15.000 km og ei flytid på 17-18-timer. Hvis dette blir virkelighet vil Nord-Norge ligge perfekt til for mellomlanding på strekninga Asia – Nord-Amerika. Fossilfri luftfart gir også store muligheter for varefrakt generelt og fiskefrakt spesielt (kilde Reidar Sørensen i Nordnorsk debatt). Mye vil avgjøres av hydrogenprisen.
MDG ser ikke
Min konklusjon er altså at nye Mo i Rana lufthavn vil nyte godt av de miljøgevinstene som luftfartsindustrien arbeider fram. Tilgangen på hydrogen er kanskje unik i Norge, men vil ikke få praktisk nytte før Oslo lufthavn har det installert. Eg er ikke kjent med Avinors innsats på dette feltet. MDG tør ikke se de teknologiske og økonomiske løsningene, de prøver å skaffe seg noen billige poeng ved å reise flyskamseilet.
Trond Ørjan Møllersen