Da er det snart jul igjen og tid for at kommunebudsjettene skal vedtas. De fleste av oss har forhåpninger om at det ligger noe av det vi ønsker oss aller mest under juletreet. Dessverre er det ikke alle som får forventningene innfridd.
Ansatte
Dette gjelder også i høyeste grad for de som jobber i kommunesektoren i Nordland.
De som er bærebjelken i vårt velferdssamfunn, opplever ved juletider hvert år innstramninger og forslag til kutt som går ut over barn i barnehager og skoler. Det foreslås kutt i antall lærerstillinger og det mangler penger til læremidler: «Det ryker fra kopimaskinen i norsk skole» lød den treffende tittelen på en sak i Midtnorsk debatt nylig. Utdanningsforbundet får liknende tilbakemeldinger fra det ganske land, også Nordland. Det nærmer seg halvannet skoleår siden de nye læreplanene i fagfornyelsen ble tatt i bruk.
Innføringen skjer ikke uten problemer. Gjengs tone er at skolene mangler oppdaterte læreverk. Verst er tilfellet i grunnskolen: Utdanningsforbundet gjennomførte i januar 2021 en undersøkelse blant 722 arbeidsplasstillitsvalgte i skolen. Undersøkelsen viser at mange mangler økonomiske midler til å fornye læremidlene i forbindelse med fagfornyelsen.
Elever
I tillegg hører vi om elever som ikke får oppfylt sine rettigheter til spesialundervisning etter opplæringsloven. I sum sliter dette på undervisningspersoner som ser seg rundt etter andre jobber, noe som vil forsterke utfordringene til rekruttering i skolen. Dette er alvorlig, og dette må politikerne ta på alvor – både nasjonalt og på kommunalt nivå.
Et samfunn velger hvor stor offentlig sektor skal være etter hvilke oppgaver som bør utføres av det offentlige. Hva offentlig sektor skal levere er derimot et politisk valg. Det er viktig at kommunene først og fremst prioriterer velferdstjenester og lovpålagte oppgaver innenfor barnehage og skole. Å bruke penger på skole er en god innvestering, både menneskelig og økonomisk.
Koronakrisa har avslørt at dimensjoneringen av offentlig sektor på flere områder har vært for svak. Kommuneøkonomien må styrkes i det kommende statsbudsjettet. Kommunene må få større handlingsrom til å utføre det de er pålagt av sentrale myndigheter. Og det må øremerkes mer midler til oppvekstsektoren, slik at pengene kommer fram til ungene våre.
I flere kommuner mobiliseres det nok en gang for motstand mot disse kuttene. Noen steder har det også vært fakkeltog mot kuttene i oppvekstsektoren.
Fakkeltog for:
¤ At ungene fortsatt skal få mulighet til å få et godt, trygt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Og ikke minst beholde lærerne som bidrar til dette.
¤ At lærere skal ha mulighet til å gi ungene en best mulig skolegang. Der de ser den enkelte elev og får se gleden i et barns øye gjennom den læringa og mestringa som skjer hver time, hver dag, hver uke, hver måned og hvert skoleår.
¤ En skole med god kvalitet som fremmer læring i alle fag. Som fremmer elevenes sosiale og personlige utvikling, som fremmer ungenes mulighet til å mestre et liv etter endt skolegang – og som ser hele mennesket i samspill mellom skole og heim
¤ Å få midler til å fornye læremidlene i forbindelse med fagfornyelsen
Barnas beste
Kjære politikere; vis i praksis at dere mener noe med å sikre gode rammevilkår for skolene som dere sier dere skal gjøre i politiske program og festtaler.
Kjære politikere la lærere, assistenter og andre i skolemiljøet få tid, tillit og ressurser til å gjøre den jobben vi er satt til å gjøre, og som det forventes at vi skal gjøre. Vi har verdens viktigste yrker gjennom danning og utdanning av unge mennesker! Det vi kaller for framtidsinvestering!
Kjære politikere: Vi ber om stopp i kuttene nå!
Det er det jeg ønsker meg mest til jul!
Einar Hanssen
Utdanningsforbundet Nordland