Leirfjord kommunestyre vart i februar orientert av Helgeland Kraft v/Lillian Sørensen, om arbeidet med å gjere Øvre Forsland Kraftverk til et «utstillingsvindu for norsk vannkraft» (HB 19/2-21). Utgangspunktet er at Øvre Forsland er arkitekttegna og har vunnet pris som «verdens vakreste vannkraftverk».
Lauvblad
Da er tida inne til å minne om at ikke alle er enige i karakteristikken vakker. Det er fordi arkitekturen brukes som er et lauvblad som henges framom det unevnelige. Og det unevnelige er at utbygginga av Øvre Forsland vart en unødvendig okkupasjon av tradisjonelt samisk bruksområde.
Kraftverket skulle bygges uten framføring av veg, men utbygger endra oppfatning og fikk lov å bygge. Dette har allerede påført reindrifta stor skade, og ytterligere «visnings-
aktivitet» vil bare øke dette skadeverket. De som lider overlast får ingen kompensasjon, de kan til syvende og sist oppgi næringa si. I prinsippet er dette det samme som rein-
driverne på Øyfjellet i Vefsn opplever, men der er det noen hakk verre.
Norsk kraftproduksjon står langt på veg som et monument over ei utdødd tamreinnæring, og Stein Hamre Arkitekter AS har latt seg bruke til å kaste glans over denne utviklinga. Det neste blir vel at ranet i Øyfjellet skal gjøres vakkert på samme måten. Eg gremmes! For meg henger estetikk og etikk i hop, og skadeverk i naturen kan for eg aldri bli vakkert.
Sier ikke opp
Eg er av de som kjøper opprinnelsesgaranti for kraft fra Øvre Forsland. Eg har ikke planer om å si opp den avtalen, men eg kunne gjerne betalt noen kroner ekstra hvis eg var sikker på at dette utstillingsvinduet vart knust, for det er egentlig knust.
Trond Ørjan Møllersen