«Det finnes ikke noe nytt under solen», fastslo Forkynneren for 2300 år siden.
Historien gjentar seg. Det opplever vi nå i desember. Det er mange som har problemer med å finne den religiøse siden i en travel desembermåned.
En del hopper nok av forbrukerkarusellen da desember må være noe mer, men det er mange som aldri vil ha anledning til å stige på den og betrakter forbrukersamfunnets største og mest heseblesende fest fra sidelinjen. For det er særlig i desember kontrastene blir synlige. Mange har ikke råd til å handle julegaver. Barna får ikke de gavene de ønsker seg. Julemåneden ikke er i sannhet ikke noe for amatører. En del hopper av forbrukerkarusellen frivillig da desember må være noe mer. Men det er stadig flere som aldri vil ha anledning til å stige på karusellen.
Mangfoldet
Jeg tror det er viktig å gi plass til både anger og sorg, jubel og glede nå i desember. Vi er sammensatte mennesker som lever sammensatte liv. Det kan av og til virke truende. Men det er viktig at vi våger å leve livet i et bredt spekter i hele dets mangfold. De gamle norske folketradisjoner og den kristne høytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet!
Men desember gir oss lov til å være religiøse. Og det er tillatt å snakke om Gud. Ikke den fjerne og strenge, men den nære og kjærlige, Han som kom til oss som et hjelpeløst barn. Han som ble født i en stall, vil dele våre kår. Gud viser sin solidaritet ved å bli menneske.
Det er noe eget med barnet. Når vi har et nyfødt barn i våre armer, skjer det noe med oss. Det er som om isen smelter og vi får kontakt med noe av det dypeste i oss selv. Det er noe av det samme som skjer med mange av oss når vi synger barndommens julesanger og hører juleevangeliet slik Lukas forteller det.
Evangeliet
For tusener ønsker også i år å høre juleevangeliet slik Lukas formidler det og vil lytte til eller synge med i «Deilig er jorden.» Den er på mange måter en protestsalme. B. S. Ingemann skrev den i 1850 mens han var rystet over den brutale krigen mellom Danmark og Preussen. Men det er ikke bare en protestsalme! For salmen er også fylt av drømmer om en annen tid som vi alle lengter etter. Og vi håper den kommer snart. For smittefare og redsel for naturen som ødelegges preger oss!
Det er for tiden mange aktører på det religiøse marked. Kirken har ikke monopol på jula. Og tro er som mange andre livsområder blitt privatisert! Stadig flere mennesker klarer seg tilsynelatende bra uten kirken, også i desember. Derfor trenger vi en kirke som ikke diskriminerer alle som tenker «annerledes».
Betyr mest
Og når vi i forbindelse med høytiden blir spurt om hva som betyr mest for oss, blir vi ofte litt forlegne. Vi vet ikke riktig hva vi skal svare. Alt vi har nevnt er av betydning og er vevd sammen i vår jul. Derfor ønsker vi ikke noe svar. Vi vil at jul skal være jul, men legger forskjellig innhold i feiringen. For det er flere måter å feire jul på! Men før kirkeklokkene kimer høytiden inn, har det vært mye christ-mas!
En bekjent sa til meg i januar at han hadde hatt en fin jul. Han hadde klart å slappe av og samle krefter, ja han hadde latt jul være jul! Andre lar jul være jul på sin måte. Det er derfor viktig ikke å gi noen fasitsvar på hva som er den riktige måten å feire jul på i kongeriket i 2021.
Knut Sand Bakken
Vikarprest, Oslo