Toget som går fra Mo i Rana kl. 08.08, betjener Bjerka og Drevvatn og passerer Drevjemoen rundt kl. 09.00 før det ankommer Mosjøen kl. 09.11. Deretter er det 14 min. bytte til buss som går kl. 09.25, betjener en rekke holdeplasser inkl. Drevjemoen kl. 09.47 og ankommer Sandnessjøen kl. 10.35. En reisetid på 2 timer og 17 min.
Dette er reiseruten for de som skal reise kollektivt mellom Mo i Rana og Sandnesjøen, men den observante leser vil nok legge merke til at reiseruten passerer Drevjemoen 2 ganger med 47 min. mellomrom! Man bruker altså 47 min. på å ta toget fra Drevjemoen til Mosjøen, bytte til buss og så reise samme vei tilbake til Drevjemoen.
Spart tid
Det sier seg selv at man ville ha spart mye tid hvis bussbytte til buss skjedde på Drevjemoen. I praksis ville reisetiden mellom Mo i Rana og Sandnessjøen bli rundt 30 min. kortere, dvs. 1 time 45 min. Til sammenligning er kjøretid med bil vel 1 time 30 min. på denne strekningen.
Man kan lure på hvorfor det ikke er en stasjon her allerede. Rett sør for brua der fv. 78 krysser over jernbanen var det fram til 1989 en holdeplass med navn Steinhaugen. Denne ligger faktisk på det beste punktet for en ny stasjon, med tanke på avkjøring fra fv. 78 og terrengforhold. Den relativt nye fv. 78 er på ingen måte tilpasset et framtidig knutepunkt i dette området, hvor det også var foreslått sykehus. Normalt burde man beholdt det gamle navnet, men dette blir for likt den planlagte Steinbekkhaugen lufthavn i Mo. Derfor bør nok navnet være Drevjemoen.
Flyplass
Når man først er inne på den planlagte storflyplassen Steinbekkhaugen, er det verdt å merke seg at gården Steinbekkhaugen ligger 500 m fra jernbanesporet. Her burde det definitivt vært planlagt en overgang mellom tog og fly, men det er ikke tatt hensyn til dette i planene. Dette ville vært en utmerket løsning for reisende fra Sandnessjøen og Mosjøen og resten av Nordlandsbanen. Tenk om reisetiden med tog fra terminalen på Steinbekkhaugen til Mosjøen kunne bli så lite som 1 time?
Men dette har tydeligvis ikke vært av interesse for de som har utviklet flyplassen i Rana.
I Rana har man også et annet eksempel på at jernbanen vurderes som uinteressant. Sykehuset ligger i luftlinje kun 400 m fra jernbanen og en ny holdeplass og gangbru over Ranelva ville gitt en utmerket løsning, tilsvarende brua ved St. Olavs hospital i Trondheim. En gangbru ville også komme innbyggerne på Gruben til gode, da det vil bli en betydelig snarvei til sykehuset og Selfors.
Hovedsykehuset
En holdeplass ved Rana sykehus/Gruben ville gitt Rana et argument til på vektskåla, men da de som jobbet med nytt hovedsykehus i Mo ikke prioriterte dette, er det umulig å si om det ville fått avgjørende betydning.
Det som er klart, er at jernbanen gjennom Helgeland på ingen måte er prioritert hverken av lokale, regionale eller nasjonale politikere. Heller ikke innbyggere ser ut til å være interessert i jernbanen. Ved prosjektering av sykehus og flyplasser ser man ikke på jernbanen som en viktig transportåre, men i stedet som noe gammelt og utdatert som bør vekk. I stedet skal det bygges nye veier og folk skal kjøre privatbil. I hvert fall den delen av befolkningen som har førerkort.
Den andre delen av befolkningen må derimot nyte utsikten mot Vefsnfjorden fra både skinner og asfalt på sin reise mellom Mo og Sandnessjøen via Mosjøen.
Kristoffer Hagen
Sivilingeniør