I forbindelse med det nye monumentet blir Petter Dass diskutert heftig disse dager. Her er bakgrunnen for prosjektet, skriver Alf Knutsen.
Jeg har i mange år drømt om et Petter Dass monument i skjærgården på Helgeland. Det var først i 2016, da jeg leste boken «Trollmenn – Petter Dass og Gustav Vigeland», at visjonen ble konkret. Her lå selvsagt løsningen. Det var denne visjonen som skulle fullføres!
I fem år har det blitt arbeidet målrettet med prosjektet. Først som et forprosjekt hos Helgeland regionråd, og deretter som hovedprosjekt hos Herøy kommune. De siste brikkene er nå på plass og prosjektet er en realitet; monumentet avdukes i 2024.
En 120 år gammel visjon
Det hele startet altså for over hundre år siden. Lokale pådrivere på Helgeland satte i gang en innsamlingsaksjon der målet var å reise et monument over dikterpresten. Planene nådde Nordlendingenes Forening i hovedstaden hvor Petter Dass var blitt en viktig identitetsbygger for nordlendinger. En av de aktive i foreningen, forfatteren Matti Aikio, formulerte en visjon for monumentet som ble gjengitt på forsiden av VG i juli 1901, altså for 120 år siden.
Her skriver han:
«Petter Dass kjemper seg fram i uvær med kraftig foroverbøyd kropp, og med kraftig og godt fotfeste, mens prestekjolen og håret flakser i stormen. Blikket skuer skarpt utover havet, som i opprør. En bønnebok i den ene hånden; den andre svinger han i luften – som i et myndig slag etter onde makter. Hele skikkelsen må være unaturlig både i størrelse og fremtoning.»
Inspirert
Artikkelen på VGs forside ble lest av blant annet Gustav Vigeland, og inspirert av Aikios beskrivelse utformet den verdenskjente skulptøren flere utkast i perioden 1902-1906.
Vigeland håpet med dette at han skulle bli kunstneren til 200 års markeringen av Petter Dass død på Alstahaug i 1908. Slik ble det ikke. Prosjektet endte opp med den granittsøylen som i dag troner øverst på Alstahaugtunet. Ganske så langt fra de spenstige idéene.
I respekt for de lange linjene i prosjektet har vi engasjert en av Norges fremste figurative skulptører, Frode Lillesund. Lillesund skal de neste to årene jobbe fram sitt eget uttrykk, med Aikios 120 år gamle visjon som grunnlag. Utformingen skal videre bygge på tradisjonen etter Gustav Vigeland og være en figurativ fremstilling av Petter Dass.
Finansiering
Monumentet blir i stor grav finansiert av det offentlige. Dette kan man mene mye om, men fordelen med offentlig finansiering er at det ligger demokratiske prosesser bak. På Herøy er det nok denne enkeltsaken som har skapt mest engasjement det siste halvåret. Argument for og imot har vært godt luftet og takhøyden har vært stor.
Når prosjektet nå er en realitet, vil det framover bli søkt bidrag fra det private. På laget har vi allerede Sparebank1 Helgeland og Seløy Sjøfarm.
Snill eller slem?
Motivasjonen for å oppføre dette monumentet er ikke å dyrke Petter Dass. Det handler først og fremst om et godt kulturprosjekt for Helgeland – et kulturprosjekt med lange linjer. Og la det være sagt med en gang: Petter Dass har selvsagt skrevet ting som ikke passer vår tid. Det skulle da bare mangle. Slike passasjer er lett å finne for den som vil lete.
Kvalitet trenger man derimot ikke lete lenge etter. «Herre Gud ditt dyre navn og ære», kanskje Norges mest avholdte salme, synges fra Nordkapp til Lindesnes, og er oversatt til en rekke språk. Versene er skapt på Helgeland, av en Helgelending, og er et mesterverk. Petters litterære kvaliteter er det absolutt ingen tvil om. Det samme gjelder hans betydning for nordnorsk identitet.
Ved Alstahaug prestegard finnes at se.
Syv Søstre som fletter sine lokker i sne.
Syv damer, og alle så hvite.
Kultur og natur
Kombinasjonen Petter Dass og Syv Søstre har gjennom årene blitt selve symbolet på Helgelands kultur og natur. Fjellkjeden blir derfor en viktig del av kunstverket. Alle foto som tas av monumentet vil eksponere regionen på en unik måte.
Selv om Petter på skjæret eies av én kommune, er det et prosjekt for hele Helgeland.
Jeg tror det blir et landemerke.
Alf Knutsen
Initiativtaker
Etter publisering av innlegget ønsker Alf Knutsen å presisere:
Jeg skiver at Aikios artikkel stod i VG. Det korrekte er Verdens Gang. Har hele tiden tenkt at det var VG, men fikk akkurat nå bekreftet at Verdens Gang i 1901 ikke er dagens VG (som ble startet i 1945 av hjemmefronten). Det var mange som leste Verdens gang i 1901, så dette er for de fleste av oss en detalj, men rett skal være rett.
A.K.