Hurdalsplattformens løfte om reetablering av en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på Nesna er i løpet av kort tid erstattet av vage ord om gjenoppretting av «et studiested» og «høyere utdanning».
Som om ikke det var nok: flere avisreportasjer – senest i Khrono før helga – tyder på at forsknings- og utdanningsminister Ola Borten Moe ber ledelsen ved Nord universitet om å ta ansvaret for gjenoppbyggingen.
Vil mislykkes
Det er av flere grunner en usedvanlig dårlig idé. Strategien er uforenlig med gjenoppretting av en høgskole som ivaretar Helgelands behov for lærer- og annen profesjonsutdanning. Det kan heller ikke sikre at utdanningsinstitusjonen på Nesna blir et «senter for desentralisert og distrikts-
retta utdanning og forskning» (Hurdalsplattformen, s. 55).
Tvert imot: å be Nord-styret, rektor Hanne Solheim Hansen, administrasjonen i Bodø og dekanen for utdanning (i Levanger) ta hovedansvaret for gjenoppbygging på Nesna er en strategi for at selv reduserte ambisjoner vil mislykkes. En grunnleggende forutsetning for en retablering skal lykkes er at det finnes tillit til institusjonsbyggeren og entusiasme for prosjektet. Å tildele Nord universitet en slik rolle er like meningsløst som å utnevne en pyroman til brannsjef.
Skadeverket
La oss kort minne om skadeverket. Etter at fusjonen ble iverksatt fra årsskiftet 2016 jobbet Nord universitets ledelse systematisk for å rive ned det som Høgskolen i Nesna (HiNe) hadde bygd opp. Opptak til sykepleierutdanningen i Sandnessjøen ble stoppet i 2016, og studiestedet avviklet tre år senere.
IKT-utdanningen HiNe hadde bygd opp i Mo i Rana ble også borte. Helgelands-modellen for samlingsbasert lærerutdanning ble gradvis utvannet og Nord universitet vedtok i juni 2019 full nedlegging av studiestedet Nesna. Begrunnelsen for dette var – som dokumentert i boka «Kampen om campus Nesna» – ledsaget av feilinformasjon og desinformasjon, inkludert om Nesna-studentenes kvalifikasjoner.
Ledelsen ved Nord universitet fulgte opp nedleggingsvedtaket med dirigering av ansatte til undervisning på andre studiesteder og utviklingen har skapt utrygghet om arbeidsplasser og framtidsutsikter.
Nok skade
Det er nettopp derfor at kommunene på Helgeland samstemt har bedt om en reetablering av en høgskole i Nesna. For å skape framtidstro og entusiasme trengs det en sterk lokal høgskoleledelse og et godt interkommunalt samarbeid – men selvsagt også faglig samarbeid med et universitet.
I Nord-Norge er det, som Nesna kommune for lengst har pekt på, naturlig at det er Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet som blir denne institusjonen.
Ledelsen ved Nord universitet har, for å si det enkelt, gjort nok skade på Helgeland. Ledelsen i Bodø og Levanger bør i årene framover få anledning til å konsentrere seg om de studiestedene i nordre Nordland og Trøndelag som de selv har valgt å satse på. Nesna og Helgeland trenger andre krefter og støttespillere.