Visst blir det fastlandsforbindelse fra Herøy/Dønna til Sandnessjøen.
Det blir ei tiltalende og trygg flytebru eller rørbru, som kan trafikkeres både med bil og sykkel.
Men løsninga ligger mange år fram i tid. Konseptet er ikke ferdig utviklet, men vil bli utprøvd på E39. Skal vi være realistiske, kan verken jeg eller gammelordførerne regne med å få krysse fjorden ferjefritt.
Vi har vel begynt på vår siste tredveårsperiode.
Mellomløsning
Vår generasjon må nok ta til takke med den foreløpige mellomløsninga, som tross alt innebærer en stor forbedring: En ferjetur på 10-15 minutt og avgang hver time eller oftere. Også for næringslivet må det være avgjørende å se konkrete forbedringer i nærmeste framtid.
Men gammelordførerne kan ha makt til å stanse framskrittet. Den ene ved å stå hardt på framtidsdrømmen om tunnel under havbotnen, som mobiliserer motstand fra dønnapolitikere.
Den andre vil ha timesavganger fra ferjeleiet på Bjørn, og gjør øysamfunnet avhengig av offentlig tilskott til drift av flere ferjer i uoverskuelig framtid.
Det haster
Herøy og Dønna har mange småøyer; Skorpa er en av de større. For første gang på mer enn tusen år er ho uten fast bosetting. Det kjenner jeg ansvar for å gjøre noe med.
I 2021 bør sentrale styresmakter ha lært at den norske modellen med spredt bosetning, der hele landet tas i bruk, har fungert godt og medført at Norge har kommet seg bedre gjennom krisetida enn noe annet land i Europa.
Denne erfaringa bør de som er involvert i lokalt styre, få omsatt i penger til konkrete investeringer i distrikta. Slik er initiativet med bru til Skorpa og felles ferjeleie lovende.
Det haster, før den nyervervede kunnskapen er glømt igjen.
Knut Skorpen