Budsjettdebatten i Leirfjord har ikke gått upåaktet hen. Det er veldig følsomt å røre ved strukturer. «Man vet hva man har, men vet ikke hva man får», det kan jeg forstå.
Utgangspunktet for at et flertall i kommunestyret i Leirfjord ser seg nødt til å foreslå endringer i skolestrukturen er at driften av en dyr skolestruktur ikke lar seg forende med de oppgavene kommunen må løse i fremtiden. Utgiftene til helse og omsorg øker mye i årene fremover. Dette er ikke noe vi kan vedta oss bort fra, og det finnes særlover som gir folk rett til helsehjelp om behovet er der.
Prøvde å spare
Jeg vil i tillegg peke på at flertallet i kommunestyret (inkl. FrP) i fjor valgte å frede grendeskolene og heller se på andre innsparingsmuligheter i kommunen. Resten av den kommunale organisasjonen har i året som har gått vært igjennom en ganske omfattende prosess med nedskjæringer og omstilling for å spare penger. Da vi også i årets budsjettprosess, selv med friske penger fra den nye regjeringen, manglet balanse mellom inntekter og utgifter var det derfor veldig vanskelig på nytt å skulle frede skolestrukturen.
Administrasjonen har beregnet innsparingen for en fullstendig nedleggelse av begge oppvekstsentrene til å være ca. 9,37 millioner kroner. Av dette ville kommunen fått et tilskudd fra den nye regjeringen på 650.000 kroner for å beholde skolene. Den reelle fortjenesten er derfor på ca. 8,7 millioner kroner. Det er lønningene til de ansatte som i hovedsak utgjør merutgiftene til kommunen for å drive grendeskoler. Utgifter til strøm, forsikringer og vasking blir småpenger i denne sammenheng. Når vi nå freder barnehagene, og bare legger ned skolene utgjør dette en innsparing på i overkant av åtte årsverk.
Ikke gjeldfri
Hadde Leirfjord kommune vært en tilnærmet gjeldfri kommune hadde vi fortsatt hatt råd til å drive grendeskolene. Men slik er det ikke. Vi betaler årlig ca. 8,68 millioner kroner bare i avdrag på lån, noe som vil øke til ca. 10,8 millioner kroner i 2025. På 2000-tallet har Leirfjord kommune jevnt og trutt lånt ganske mye penger. Man kan si det begynte med Sundøybrua. Deretter hall, helsesenter og skolerenovering. Så kom miljøgata, renovering av kommunehuset og kirka. De siste årene har vi brukt store penger på ny barnehage på Leland og Leines. Før vi nå går i gang med bygging av ny barneskole på LBU og renovering/utvidelse av sykehjemmet.
Skole-tabbe
I etterpåklokskapens lys vil jeg si at den forrige skolerenoveringen kanskje var den minst vellykkede av alle investeringer. Det at skolen nå, under 15 år siden forrige renovering, er for liten og det må brukes nesten 60 millioner kroner for å få den opp til en akseptabel standard er veldig beklagelig. Noen brølere ble det nok gjort når det gjelder noen av de andre prosjektene også, men totalt sett blir det allikevel feil å si at alle investeringene som kommunen har gjort har vært feil.
At vi i dag skulle vært en helt gjeldfri kommune er urealistisk, og sammenlignet med vår nærmeste nabo Alstahaug så er vi mindre «vanstyrt» når det gjelder kommunal gjeld.
Prioriteringer
Selvfølgelig handler skolestruktur fortsatt om lokale og sentrale politiske prioriteringer. Men utviklingstrekkene i samfunnet, blant annet med en aldrende befolkning, gjør det til en nesten umulig øvelse å prioritere grendeskoler i små kommuner.
De eneste som mener at vi fortsatt har råd til dette er Senterpartiet (SP). Men for de som er opptatt av strategier og planer, ser jeg lite til hvilken seriøs strategi SP har hatt for å berge skolene. Da vi vedtok budsjett i 2019 ville SP øke driftsutgiftene med nærmere 1, 5 millioner kroner, noe som ville medført en ytterligere forverring av økonomien.
I fjor var SPs strategi å spare 1-, økende til 1,75 millioner kroner på redusert sykefravær, mens de i år budsjetterer med 3 millioner kroner i fortjeneste på manglende innleie av vikarer ved sykefravær. En kuvending fra at «det lønner seg å være frisk, til at det lønner seg å være syk». I tillegg har SP i budsjettregulering etter budsjettregulering foreslått nye låneopptak og de har fremlagt høytsvevende planer for nytt sykehjem og helsesenter.
Ingen plan
Beklager, men jeg ser ikke at dette er en god strategi for å berge grendeskolene. Jeg erfarer at det finnes optimister i SP.
Men ærlig talt, tror SP at de holder med optimisme i møte med statsforvalteren eller bankdirektører? Hvis vi misligholder våre økonomiske forpliktelser kan vi ikke bare holde en flammende tale om optimisme og framtidstro, så klapper statsforvalteren i hendene og sier «-godt sagt», så er alt i orden. Så enkelt er det dessverre ikke.
Vi vil bli bedt om å legge fram en realistisk økonomisk plan for hvordan vi kan få utgiftene til å samsvare med inntektene.
Denne planen har dessverre verken SP eller noen andre i kommunestyret i Leirfjord kunne fremvise. Det er derfor at grendeskolene blir nedlagt.
Kay Rune Nersund
Leirfjord FrP