KRONIKK: Regjeringen la i juni fram en ny energimelding for Stortinget.
Tidligere har de bare dreid seg om kraftforsyningen og fastlands-Norge. I den nye har oljenæringen kommet med for første gang, i en mer helhetlig energipolitikk. Meldingen kom i kjølvannet av klimameldingen tidligere i år og er farget av denne og europeiseringen av kraftsystemet.
Erfaring
For olje og gass legges det ikke opp til endringer, bortsett fra å redusere klimautslipp offshore. Oljeleiting, også i ikke-åpnede farvann, og konsesjonsrunder skal fortsette. Men det ventes en gradvis fallende produksjon fram mot 2040. Dette er en nokså passiv tilnærming, all den tid Oljedirektoratet mener bare halvparten av potensialet er utnyttet. Et avsnitt om havbunnsmineraler gjør den både til en hav- og energimelding. Men Oljedirektoratets kartlegging og subsea og annen erfaring fra oljenæringen ligger bak.
Offshore energi
På tross av vår vannkraft befinner det meste av våre energikilder seg offshore.
Omregnet til elektrisitet produserte Norge 2424 TWh (milliarder kilowattimer) i 2020. Av dette var olje og gass 2253, mens kraftproduksjonen utgjorde 154, derav ca. 10 TWh landvind. Energi fra havet blir ytterligere bekreftet av den nye satsingen på havvind, og at naturgass kan brukes til å framstille hydrogen. Bølgekraft er visst ikke aktuelt.
Norges havvindproduksjon er fortsatt begrenset til den ene testpiloten fra 2009 for flytende havvind utenfor Utsira/Karmøy. Og vi har hatt en havenergilov siden 2010, uten at det har blitt til noe.
Kystnært
Da loven ble vedtatt, var det mest snakk om å åpne for havvind i kystnære områder. Vassdrags- og energidirektoratet NVE la med bistand fra direktoratene for olje, naturforvaltning/miljø og fisk og Kystverket ved årsskiftet 2012/13 fram en utredning. Da sluttet Norge seg til den svenske sertifikatordningen, som betydde tilskudd til ny fornybar kraft.
Utredningen var på hele fire hundre sider og omfattet 15 aktuelle områder. NVE manglet erfaring fra havet, og det var viktig å legge et grunnlag for fredelig sameksistens med andre hav-brukere.
Sju i nord
Utredningen omfattet områder langs store deler av kysten, egnet både for bunnfast og flytende havvind ut fra dybden, hvorav sju i Nord-Norge. De 15 ble delt i tre kategorier, og av de nordnorske var det bare et område ved Sørøya som kom med blant de prioriterte fire-fem.
Lengst sør på sokkelen var planen mer offshore-preget, hvor Sørlige Nordsjø I og II og Utsira Nord var med.
NVE vurdere dette på nytt i 2018 ut fra OEDs tanke om åpning av to områder. NVE mente rangeringen av de 15 ikke hadde endret seg, men utbygging ville bli billigere. Da åpning av områder ble lansert i fjor, var det Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord som ble lansert, ingen av de kystnære.
Et havvindregime
Her er det spørsmål om konsesjoner skal være gratis eller om tildeling skal skje ved auksjon, slik det gjøres i noen andre land for havvind. Regjeringen skiller nå mellom billigere bunnfaste og dyrere flytende parker. Den vil ha auksjon for bunnfaste, mens flytende ikke bare blir gratis, men subsidiert gjennom Enova.
For Utsira Nord forventer OED at det vil bli tale om flere milliarder i støtte. Statnett skal ha systemansvar også for drift av havnettet, jf. Gassco for gassnettet. Det virker uklart om strøm foruten til plattformer skal ilandføres eller eksporteres til Europa.
Auksjon
Den første auksjonen kommer antakelig ikke før neste år.
Nå har dessuten konsesjoner en tendens til å skape sin egen etterspørsel, å sikre seg tillatelser. Under optimismen rundt havenergiloven fikk Havgul AS, nå Vestavind Offshore, i 2009 konsesjon for et stort bunnfast anlegg ved vindfulle Hustadvika.
Så som så med oppfølging etter tildeling har vi sett også for landvind, der det kom et utbyggingsrush før subsidiene for nye anlegg ble avviklet i år. Det kan ennå ta år før utbyggingen av havvind får noe omfang.
Olje- og energiminister Tina Bru opplyste på Floating Wind-konferansen i Haugesund i forkant av meldingen at hun vil lede et havvindforum som skal møtes tidlig i september – før valget.
Men det blir et nytt Storting som skal ta stilling til meldingen, dvs. tidligst i oktober, og vanligvis går høstsesjonen med til statsbudsjettet.
Gass til «blått» hydrogen
Den andre nye havenergien er å bruke naturgass til å lage hydrogen. Men problemet med gass som råstoff er CO2-utslipp i produksjonen, mens det produsert av vann gir «grønt» hydrogen. Blått må derfor helst kobles til karbonfangst.
Hydrogen har vært drøftet lenge som drivstoff for bil og båt uten at det har blitt noe særlig.
Men det offentlige driver fram en omlegging i transportsektoren med sine krav til reduserte utslipp. Noen fergeruter, og hurtigbåtruter, er for lange til elektrisk drift, bl.a. over Vestfjorden, og da er hydrogen sett som et alternativ.
Veikart
Den første fergen er under bygging ved Westcon i Ølen for et samband i Rogaland. Enova har gitt 28 mill. til en arbeidsbåt som skal bygges av MOEN-gruppen for Midtnorsk Havbruk. Og rederiet Wilh. Wilhelmsen er tilstått 219 mill. for to båter som skal være tilknyttet oljebaser, der Wilhelmsen er stor eier i NorSea.
At det skjer konkrete ting nå, gjør at hydrogenstrategien fra i fjor skal konkretiseres i et «veikart» for hydrogen, ikke bare for produksjon, men også en infrastruktur for drivstoff, og her er tidsperspektivet fram til 2025.
Leiv Nordstrand