Jeg kjenner ikke deg og du vet sikkert ikke hvem jeg er. Likevel drister jeg meg til å sende deg dette brevet som på en måte er en bønn om hjelp. Jeg trenger hjelp til å forstå hva du mener om enkelte saker.
Jeg forstår at vi deler den kristne tro sammen. Det er jeg glad for. Likevel ser vi så veldig ulikt på hvilke konsekvenser denne troen kan få og det forundrer meg enkelte ganger.
Jeg arbeider som prest, det har jeg gjort siden 1987. Det betyr at jeg har jobbet med bibeltekster i ganske mange år. Jeg har sloss med enkelte av tekstene. Jeg har slitt med å forstå konsekvensene av mange tekster. For enkelte av tekstene er ganske utfordrende og de møter mange ganger motviljen hos meg.
Jeg arbeider i en kirke som jobber med teologi, med å «oversette» gamle tekster til en ny tid, derfor blir jeg også så veldig provosert av enkelte utsagn du kommer med.
Det siste utsagnet du kom med i et intervju med VG den 6. november med reaksjoner på en bønn for skaperverket og det store klimatoppmøtet i Glasgow.
Der opplever jeg at du fyrer løs uten å sikte og dermed treffer du dårlig. Du sier at vi ikke er opptatt av teologi, men sosialistisk politikk. Du sier at man ikke kan gå på en gudstjeneste uten å høre at norsk oljepolitikk er et problem eller at vi må ta imot flere flyktninger. Du sier at det ser ut som om vi skal drive med selvpisking og føle skam over at våre forfedre har bygd et så fantastisk land…
Mine første reaksjoner var at dette stemmer da ikke. Jeg har nok vært med på flere gudstjenester enn deg og der hører jeg ikke hver søndag det du sier at blir sagt hver søndag der. Da tenker jeg at det du sier og måten du sier det på er en slags subtil løgn. Du forsøker å misforstå og du gjør hva du kan for å tolke ting i verst mulig retning. Det er ikke pent gjort og det kan knapt kalles kristelig.
Når jeg så får tid til å tenke meg om så dukker andre tanker og spørsmål opp. Derfor kommer jeg med denne bønnen til deg:
Når Gud, gjennom bibeltekster sier at vi skal ta imot fremmede, at vi skal arbeide for rettferdighet, at den rike skal dele av sin rikdom, at vi er forvaltere av jordens rikdommer, mener du da at vi ikke skal si noe om det i kirken? Eller formulert på en annen måte: Hvordan tenker du at en teologi om rettferdighet skal være? Eller skal ikke teologien handle om rettferdighet?
Jeg beklager litt at jeg bruker så sterke ord, men det virker for meg som om du vil at kirken, at teologien ikke skal bry seg om rettferdighet, om menneskeskapte klimaendringer, om å bevare naturmangfoldet. Men da må vi jo stryke ut ganske mye fra Bibelen, eller har du en annen løsning på dette som jeg ikke ser?
Sandnessjøen 12. november 2021
Olav Rune Ertzeid
Prost i Nord-Helgeland