Her på Helgeland har elektrisk energi vært brukt til å utvikle både industri og samfunn siden starten av forrige århundre.
Da var det viktig å få lys i pæra, og nettet ble bygd ut i forhold til det. Siden er det bygd ut og forsterket i flere omganger. Byggingen av industrien på Mo og i Mosjøen ble etablert sammen med store kraftverk, basert på en nasjonal strategi og visjon.
Dette har gjort at Linea i dag er et av de fire-fem største nettselskapene i Norge på overføring av elektrisk kraft, og det tiende største selskapet i forhold til antall kunder.
Småkraft
Inn i dette årtusen fikk vi utbygging av småkraftverk som et resultat av virkemiddel og ønsker fra myndighetene i Norge. Dette var første del av det vi kaller elektrifisering av Norge. Dette var ei stor utfordring for Linea som selskap, da utbyggingstettheten var stor på Helgeland. Alle disse skulle knyttes inn i vårt nett for å få levert sin produksjon. Dette medførte at vårt hovednett måtte bygges ut.
Det er viktig å få med seg at store deler av kostnadene på dette nå ligger på kundene på Helgeland i form av økt nettleie. For å sørge for at alle kostnadene ikke ble tillagt alle kundene, ble det som kalles anleggsbidrag innført for at utbygger skulle betale deler av eller hele investeringskostnaden. I dag mates mye av denne kraften inn på vårt nett, men inntekten fra denne bruken av nettet gis til Statnett.
For kundene på Helgeland utgjør dette over 800 kroner per år. Staten ved OED og NVE har sagt at dette skal endres slik at Linea og kundene på Helgeland får sin rettmessige del, men denne endringen har ennå ikke blitt gjennomført.
Helgeland og Vestland
Linea, eller nærmere bestemt våre kunder på Helgeland, er det området som er sterkest rammet av dette, sammen med Vestland fylke. Vi arbeider for å få beholde disse beløpene slik at dette kan gå direkte til fratrekk for våre kunder på Helgeland. Her ligger en oppfordring til det politiske miljøet på Helgeland, bruk deres kanaler inn til Oslo og partiene deres for å påvirke slik at vi alle får vår rettmessige nettleie!
Dette bør være en god sak å ta opp i disse tider.
Nå er vi godt inne i den grønne elektrifiseringsbølgen, hvor fossil energi skal erstattes med grønn elektrisk energi. Dette er selvsagt noe vi støtter fullt ut, elektrisk energi produsert med lave utslipp og minimal inngripen i vår natur er den mest bærekraftige energien vi har.
Myndighetene har satt tøffe mål på utslippsreduksjon i Norge sammen med resten av Europa og dette vil påvirke oss alle framover. Vår uro i forhold til dette er at selv om målene er på plass, så finnes ikke en nasjonal strategi for å ha nok kapasitet og utbygging av linjenettet.
Raske endringer
Regjeringen har nå endelig sett behovet og har satt ned en komite for å arbeide med dette, noe vi i Linea ser positivt på. Men, vi merker allerede at dette er litt for sent – vi er allerede midt inne i en omstilling der behovet til endringer øker raskt og vi merker en økt aktivitet fra havbruk, fiskeri, flyplasser, havner, ladestasjoner og transport i forhold til mulighet for mer strøm og nytilkoblinger.
I tillegg øker kompleksiteten i behovet til husholdningskunder, som ser på egen produksjon av strøm og vil ha større og mer variert forbruk. Det ligger også mange industriprosjekter på tegnebrettet for Helgeland, som vil utnytte vår strategiske fordel, mye vann og vind. Alt dette er udelt positivt for oss på Helgeland og en stor mulighet for å skape ny industri og næring.
Rammevilkår
Vår bekymring er at Linea som nettselskap ikke har de rette rammevilkårene fra myndighetene for å løse de utfordringene vi har og vil få framover.
Antall henvendelser øker kraftig og som tar av vår kapasitet og frustrerer kundene på grunn av lengre saksbehandlingstid hos både NVE (konsesjonssøknader) og oss. Med dagens rammevilkår er nettselskapene regulert til å ligge bakpå i nettutbyggingen, mens utviklingen nå gjør det nødvendig å ligge mer i forkant.
Vi bruker større dimensjoner på ledninger og kabler enn det vi trenger når vi bygger, men dette gjøres bare på konkrete prosjekter hvor kundenes behov der og da må løses. Et godt eksempel her er oppgradering av Rødvassdalen nord for Rana. Et småkraftverk gjør at vi må oppgradere linjene her for kun ett nytt småkraftverk, strategisk ville vi brukt disse millionene på andre steder i nettet vårt.
Det samme ser vi mot mange av fergeleiene, som stort sett ligger ytterst i vårt ledningsnett.
Vil ikke bremse
Vi vil forsøke å unngå å bli en stor brems i elektrifiseringen av Helgeland, på grunn av vår kapasitet og at vi ikke kan bygge ut i forhold til forventede behov. Vi skal gjøre vårt med å digitalisere våre styringssystem for fordeling av elektrisk energi og utvikle smarte løsninger, men de fysiske installasjonene må også på plass. Det være seg transformatorer, kabler og linjer, batterier eller kommunikasjonslinjer.
Vi ser allerede nå at vi er til hinder for utviklingen. Et godt eksempel her er Dønna, som mangler kapasitet til sine planer. Vi er i gang med prosjektet, men dette vil drøye over flere år, rett og slett for å unngå for store investeringer på kort tid. Heldigvis er vi på Helgeland godt forspent med nettets motorvei, så vi unngår de langvarige konsesjonsprosessene mot NVE for å øke denne kapasiteten, alt takket vår store kraftkrevende industri og kraftproduksjon.
Vi mener derfor at de nasjonale myndighetene må se på dette som et nasjonalt løft fram mot 2030 og se på hvordan vi skal finansiere den mer strategiske nettutbyggingen på lokalt nivå, uten å straffe alle våre nettkunder som ikke drar nytte av en utbygging.
På Helgeland er dette kanskje noe vi kan samles om sammen. Behovene og nytten ligger i alle deler av vårt spredte rike, i Vevelstad og på Mo. Vi påvirker der vi kan og ber om at dere som bor her, spesielt våre politikere, har et forhold til dette. Dette er vel så viktig som alt annet våre politikere drar til Oslo for å få igjennom, det er grunnlaget for bosettingen her og en av våre viktigste strategiske fordeler.
Øyfjellet
Det er viktig at den nye krafta som i høst starter å komme fra landets største vindmøllepark på Øyfjellet ikke medfører investeringer i overføringslinjer for å føre den nye kraftproduksjonen ut av området. Gunstige kraftpriser i regionen og økt kraftproduksjon gir kjempemuligheter for ny industriutvikling her på Helgeland.
Linea er klare for å bidra til denne positive utviklingen, men vi trenger et større og helhetlig samarbeid med myndigheter og næringslivet for å bygge ut linjenettet både raskere og smartere for å legge til rette for industriutviklingen i regionen.
Steinar Benum
Daglig leder, Linea AS